Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:735 (2025-2026)

Innlevert: 08.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 15.12.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Joel Ystebø (KrF)

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hva tenker utenriksministeren om konsekvensene vi nå ser av norsk boikott-politikk?

Begrunnelse

Den nylige boikotten av Universitet i Bergen og andre norske institusjoner fra delstaten Florida illustrerer at norsk politikk overfor Israel ikke bare har symbolske konsekvenser, men også praktiske og økonomiske implikasjoner internasjonalt. Gjentatte fordømmelser og initiativer til boikott fra deler av norsk venstreside og ulike institusjoner kan oppfattes som ensidig demonisering av Israel. Dette risikerer å styrke ytterliggående stemmer i Israel og svekke norske påvirkningsmuligheter overfor Midt-Østens eneste demokrati. Videre risikerer man ved slike boikottaksjoner å svekke Norges omdømme, skape unødvendige konflikter med samarbeidspartnere og få negative ringvirkninger for norske kommuner og næringsliv. Det er derfor viktig å få en redegjørelse fra statsråden om hvordan man vurderer disse konsekvensene, og hvilke tiltak som eventuelt kan settes inn for å unngå tiltak som svekker samarbeidsmulighetene med Israel og til syvende og sist slår tilbake på oss selv.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen fører ikke en boikottpolitikk overfor Israel, og har heller ingen planer om å innføre noen slik boikott.
I stedet for boikott benytter regjeringen et aktivt diplomati, og regelmessig kontakt og samarbeid med de viktigste aktørene i regionen og globalt. Dette gjelder også Israel. Selv om regjeringen har uttalt seg kritisk til de folkerettsbruddene som er begått av den nåværende israelske regjeringen, har vi siden statens opprettelse vært venner av det israelske folk – og det skal vi fortsette å være.
I Norge har vi en lang tradisjon for å hegne om akademisk og kulturell frihet og institusjonell autonomi. I tråd med disse etablerte prinsippene er det derfor opp til norske institusjoner og fagmiljøer å selv velge hvem de ønsker å samarbeide med, basert på egne behov og ønsker.