Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:802 (2025-2026) Innlevert: 08.12.2025 Sendt: 15.12.2025 Besvart: 22.12.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Bård Hoksrud (FrP): Viser til oppslag hos E24 7.desember om klimakrav i anleggssektoren. Ifølge saken medfører kravene om elektrifisering til kostnadsvekst og økonomiske vanskeligheter for entreprenørene. For utbygging av E45 Kløfta i Finnmark er det fastsatt strenge obligatoriske klimakrav. Det er krav om bruk av elektriske maskiner men det må også etableres ny infrastruktur. Kan statsråden redegjøre for kostnadene som klimakravene påfører denne veiutbyggingen både hos Statens vegvesen samt i kontraktene som inngås for å gjennomføre prosjektet?
Jon-Ivar Nygård: Jeg vil vise til at regjeringen arbeider systematisk med å redusere klimagassutslipp. Dette gjelder alle sektorer, også i anleggssektoren. Potensialet for å redusere utslipp fra anleggsmaskiner og lastebiler er stort.Forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 pålegger offentlige byggherrer å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. I prosjektet E45 Kløfta stiller Statens vegvesen krav til at massetransporten skal utføres med utslippsfrie lastebiler, noe som i praksis innebærer elektrisk drift.Kostnadene til miljøtiltak for å oppfylle nevnte forskrift er anslått av Statens vegvesen til ca. 1-2 pst. av prosjektkostnaden i dette prosjektet. Anslaget omfatter både merkostnad til elektriske lastebiler, fremføring av kraft og selve ladeinfrastrukturen. Anslagene er noe usikre og vil blant annet avhenge av markedssituasjonen og hvordan entreprenørene priser inn merkostnader og eventuell usikkerhet i henhold til de kravene som er stilt. Styringsrammen for prosjektet er satt til 1,84 mrd. 2025-kr, jf. Prop. 97 S (2024-2025).I fremtiden vil Statens vegvesen prioritere utslippsfri massetransport, siden dette tiltaket peker seg ut som særlig kostnadseffektivt. I tillegg bygger det opp under salgsmålet i Nasjonal transportplan om at alle lastebiler innen 2030 skal være utslippsfrie eller benytte biogass. Beregninger gjort av Miljødirektoratet, viser at elektriske lastebiler vil være lønnsomme for entreprenøren allerede i løpet av 2026, forutsatt innvilget Enova-støtte på om lag dagens nivå. Ifølge Statens vegvesen vil ikke kravene som er stilt påvirke framdriften til prosjektet.Merkostnader til etablering av krafttilgang for utslippsfri massetransport i prosjektet for E45 Kløfta er små. Tunneler har uansett et kraftbehov både i bygge- og driftsfasen. I byggefasen vil det være behov for kablet drift av borerigger og sprøyterigg. I tillegg kan også kablet drift bli nødvendig for lastemaskin. Kablet drift av maskiner og utstyr ansees i dag å være en bransjestandard, slik at kraft gjøres tilgjengelig til dette formålet uansett. Ventilasjonsanlegg, pumper, belysning, verksted og kontorrigg vil også ha behov for strøm i byggefasen.I driftsfasen vil brannventilasjonen i tunnel kreve mye strøm og være dimensjonerende for strømbehovet. I den første entreprisen, som omfatter vei i dagen, er det stillet krav om at masseforflytting skal foregå med utslippsfrie lastebiler. Statens vegvesen vurderer at kraft som nå er ført frem til anlegget, er tilstrekkelig for å kunne lade de lastebilene som det stilles krav om. Merkostnader til elektrisk infrastruktur, som en følge av klimakravene, utgjøres dermed i praksis av leie av nettstasjon med større kapasitet enn det ellers hadde vært behov for. I tillegg må ladestasjoner for kjøretøy leies for den perioden av anlegget der massetransporten foregår.Ved bruk av totalentrepriser er ofte kostnader som beskrevet ovenfor medtatt i entreprenørens pristilbud. I dette prosjektet har Statens vegvesen valgt å dekke entreprenørens kraftkostnader. På denne måten reduseres entreprenørens risiko. Ettersom dette bekjentgjøres i konkurransegrunnlaget, vil entreprenørene ta hensyn til dette ved utarbeidelse av sine tilbud.Intern timebruk i Statens vegvesen er beskjeden, siden vanlige prosedyrer for utlysning av anbudet uansett må følges. Eneste tillegget er at oppfyllelse av klimakrav må verifiseres under anskaffelsesprosessen, og prosjektet må følges opp med tanke på overholdelse av klimakravene.