Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:738 (2025-2026)

Innlevert: 08.12.2025
Sendt: 09.12.2025
Besvart: 15.12.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Mener statsråden at å kutte ordningen for norgeskunnskap i utlandet styrker eller svekker regjeringens mål om å styrke norsk språk?

Begrunnelse

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er blant gruppene som har reagert kraftig på regjeringens forslag om å avvikle ordningen for norgeskunnskap i utlandet. Foreningen omtaler ordningen som «en av norsk språk- og litteraturpolitikkens mest effektive virkemidler» og advarer om at kuttet vil svekke en sentral infrastruktur for norsk språk, litteratur og fagkunnskap internasjonalt. NFFO peker på at ordningen rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer, gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å halvere tilskuddet i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027.
Ordningen har i flere tiår vært et sentralt virkemiddel for å fremme norsk språk, litteratur og kultur internasjonalt. Den forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og omfatter blant annet:
• Norsklektorater ved utenlandske universiteter
• Støtte til arrangementer, bok- og læremidler
• Mobilitetsstipend og sommerkurs

I dag har HK-dir avtale med 18 universiteter i 12 land, og til enhver tid lærer anslagsvis 5 000–6 000 studenter norsk ved universiteter verden over.
I tillegg til språkopplæring skaper ordningen varige krysskulturelle kontakter mellom mennesker, institusjoner og land – i en tid der overflatisk kunnskap og polarisering preger internasjonal samhandling. Disse kontaktene fungerer som brobyggere og styrker Norges kulturelle tilstedeværelse globalt.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Kunnskap om norsk kultur, språk og litteratur kan være relevant for å tiltrekke seg flere utenlandske studenter, noe regjeringen er opptatt av. I årene fremover vil det økonomiske handlingsrommet imidlertid bli trangere, og vi må prioritere sterkere. I lys av dette bakteppet, kan ikke regjeringen prioritere alle gode enkelttiltak i budsjettforslaget. Regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia ligger fast, og berøres ikke av dette.
Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett som legger opp til trygg økonomisk styring hvor vi har lagt vekt på fortsatt gode rammer for forskning og høyere utdanning.