Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): I Mo i Rana ligger hjertet av Nasjonalbibliotekets aktivitet med mange flotte ansatte som utfører arbeidet med å bevare og digitalisere vår kulturarv og offentlighet.
Når så mye av vår kulturarv i tillegg er knyttet til denne delen av landet, hvorfor velger regjeringen å legge stillingen som nasjonalbibliotekar til Oslo og ikke til Mo i Rana i Nordland?

Begrunnelse

Kultur- og likestillingsdepartementet har utlyst stillingen som nasjonalbibliotekar med søknadsfrist 9. januar og jobbadresse Oslo. Det gir regjeringen god tid til å revurdere arbeidsstedet. I følge en undersøkelse i Nationen flyttet Solberg-regjeringen fire ganger så mange statlige arbeidsplasser ut av Oslo som Støre-regjeringen, nå er sjansen her for å snu denne statistikken med å starte med en symbolsk svært viktig stilling. Kjerneaktiviteten i Nasjonalbibliotekets oppdrag utføres i Mo i Rana, beskrevet som hjertet i Norges hukommelse fra tiden det ble etablert her. Det vil være helt i tråd med institusjonens oppdrag med å speile og bevare hele landets kulturarv at sjefsbibliotekaren også jobber og virker ut fra Mo i Rana og Nordland.
Herfra kan bibliotekaren oppleve det ypperste av minneverdig kultur. Foruten Rana kommunes livlige kulturliv, spilles jevnlig konserter i kultur- og trehusbyen Mosjøen en kort kjøretur unna, og helgeturen bør legges til øyriket på Helgelandskysten, i Petter Dass og Roy Jacobsens mektige rike, eller man kan med nærhet lese Hanna Kvanmos sterke "Dommen" fra etterkrigstidens Norge. Øverstebibliotekaren kan lese den industripolitiske selvbiografien "Ærlig talt" av Odd Gøthe i larmen fra Mo industripark og forstå fremveksten av det moderne Norge muliggjort av arbeidsfolk i gruver, vannkraften, frem til dagens økosystem av ingeniørkunst og grønn omstilling i Nord-Norges industrihovedstad på Mo. Noen timers togtur nordover over Saltfjellet og polarsirkelen, NB stopp gjerne på veien for en kaffe hos forfatter Tomas Espedal, ligger Jektefartsmusset i Bodø, og over Vestfjorden, et annet øyrike, Lofoten, begge destinasjoner som er vitnesbyrd om hvordan Norge opparbeidet velstand og kultur fra fisken og handelen, Hansa-ruten via Bergen og Pomorhandelen. En sommernatt kan Engeløya i Steigen besøkes, der grunnlovens far Christian Magnus Falsen trådte sine barnsben. Eller gå seg vill i skogen omkring Hamarøy under midnattssolen som en Løytnant Glahn, eller en Isak som gjenstridig rydder skog og stenger moderniteten ute. Det er ikke sant at vi lever med hua i handa, som det heter i Nordnorsk julesalme, men vi håper regjeringen ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord, husan og fjellet og vannet, og folket som lever her nord.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Det er gledelig at representanten setter pris på Nasjonalbiblioteket og det viktige arbeidet virksomheten gjør med å ta vare på kulturarven vår. Jeg deler dette synet. Som representanten nok også vet, er Nasjonalbiblioteket en stor institusjon som er fordelt mellom lokasjoner i Mo i Rana og Oslo. På begge disse stedene har Nasjonalbiblioteket mange dyktige ansatte som utfører viktig arbeid. Mens virksomheten i Mo i Rana blant annet har ansvar for at kulturarven blir digitalisert og bevart for ettertiden, har virksomheten i Oslo ansvar for utadrettet aktivitet, forskning og formidling.
Mo i Rana ligger i en kulturrik del av vårt langstrakte land, som representanten utførlig trekker fram eksempler på i begrunnelsen for sitt spørsmål. La oss likevel ikke gjøre dette til en konkurranse om kulturskatter mellom nord, sør, øst og vest. Vår nasjons felles kulturarv, som tas vare på i Nasjonalbibliotekets enorme fjellmagasiner i Mo i Rana, kommer fra alle kriker og kroker av vårt kjære land.
Regjeringen ønsker naturligvis statlige arbeidsplasser både i nord og i resten av landet, og Nasjonalbiblioteket bidrar betydelig med sine om lag 300 arbeidsplasser på Mo. Jeg står likevel for at den øverste lederen av Nasjonalbiblioteket bør ha tilholdssted i Oslo, i fysisk nærhet til departementet og andre sentrale aktører i blant annet bokbransjen, som det er naturlig at en nasjonalbibliotekar har jevnlig dialog med. Jeg minner for øvrig om at Høyre hadde kulturministeren i 2014, da stillingen som nasjonalbibliotekar ble utlyst forrige gang, og heller ikke da ble stillingen lagt til Mo i Rana. Når det er sagt, og selv om nasjonalbibliotekarens hovedkontor fortsatt vil være i Oslo, er hen også øverste leder for virksomhetens nordligste lokasjon. Det innebærer at nasjonalbibliotekaren også i fortsettelsen kommer til å tilbringe mye tid i Mo i Rana, akkurat som avtroppende leder har gjort.