Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Hva vil statsråden gjøre helt konkret for å stanse finansiering av kriminell virksomhet fra det norske velferdssystemet?

Begrunnelse

Det har i den siste tiden blitt avdekket at kriminelle bruker ulike metoder for å tappe den norske velferdsstaten og bruke skattebetalernes penger til å finansiere kriminell virksomhet. I artikler i blant annet DN ser vi overskriften 31.10.25 om at "Staten finansierer kriminelle nettverk". NAV Kontroll sier blant annet til Document 10.6.24 at barrierer i forhold til digital kommunikasjon med politi, skatteetaten er en utfordring. I samme artikkel vises det til at NAV svindles for milliarder i året. Penger som kunne vært brukt målrettet til NAV sitt formål fremfor finansiering av kriminalitet som i neste omgang fører til ytterligere økte kostnader på andre budsjett som for eksempel justis og helse. Dette er svært bekymringsfullt og om nødvendig må regjeringen snarest komme til Stortinget med nødvendige endringer i lov og forskrift som står i veien for at etater kan jobbe på tvers.

Svar

Kjersti Stenseng: Representantens spørsmål vedrører en problemstilling som håndteres i samarbeid mellom flere departementer. Derfor beskriver svaret innsatsen som gjøres på tvers av Finansdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i tillegg til tiltak innenfor min egen sektor.
Velferdsordningene i Norge er grunnpilaren i velferdsstaten, som vi alle sammen finansierer. Ordningene i Norge er gode. Nav betaler ut mer enn 600 milliarder kroner hvert år i ytelser. Velferdssystemet er imidlertid basert på tillit til brukerne. Samfunnet må ha tillit til at ytelsen går til dem som har krav på dem. Samtidig er det en kjensgjerning at noen misbruker velferdsordningene. Tillitsbaserte og effektive, brukervennlige systemer har gitt store samfunnsøkonomiske gevinster. For å opprettholde tilliten til de offentlige ordningene må vi også sikre at lovbrudd oppdages effektivt og i tide før utbetalinger skjer. Dette er en balanse som krever at de riktige tiltakene blir iverksatt på bakgrunn av gode vurderinger.
I fjor la Regjeringen fram stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Formålet med stortingsmeldingen er å bedre myndighetenes måloppnåelse på dette feltet, innskrenke mulighetsrommet for de kriminelle, og å utnytte de samlede ressursene i samfunnet bedre for å sikre en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet. På bakgrunn av meldingen er det satt i gang 47 tiltak på tvers av sektorer. Flere av disse går spesifikt på å forhindre utnyttelse av offentlige ordninger.
Økt samarbeid og informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter som politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten er et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I 2026 vil det bli fremmet forslag til regelverksendringer og tiltak for å øke informasjonsdeling, datadeling og -behandling, og økt samarbeid på tvers av politiet og kontrolletatene.
Justis- og beredskapsdepartementet satte i juni 2025 ned to arbeidsgrupper som skal tilrettelegge for bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor og se på mulighetene for mer effektiv informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Andre tiltak omfatter vurderinger av sårbarheter i offentlige registre og tiltak mot registermanipulasjon. Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger nå opp etatenes utredning av hendelsesstyrt rapportering av arbeidsforhold via a-ordningen.
Flere offentlige myndigheter, inkludert Arbeids- og velferdsetaten, har gjennomført en kartlegging av potensial for misbruk i offentlige ordninger. Rapporten ser på sårbarheter i systemene, spesielt sentrale registre. Kartleggingen har skissert konkrete tiltak som vil følges tett av departementene.
Det gjennomføres regelmessige omfangsundersøkelser om økonomisk kriminalitet. Bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet er også i fokus, med sikte på å oppnå en mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene og politi og påtalemyndighet.
Regjeringen la i sommer fram Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med flere tiltak som er relevante i bekjempelse av økonomisk kriminalitet, slik som tiltak mot misbruk av identiteter og styrking av muligheter for informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter. Handlingsplanen følges opp i samarbeid mellom flere departementer, og det planlegges for årlige statusrapporteringer.
Et viktig element i kampen mot økonomisk kriminalitet er å forebygge identitetsmisbruk. For å sikre at én person har én identitet i Norge, jobber Skatteetaten og politiet for å innføre «unike identiteter» i Folkeregisteret. Dette vil styrke datakvaliteten i Folkeregisteret og koblingen mellom person og ID i Folkeregisteret, og danne grunnlag for en bedre ID-kontroll. Det arbeides også med konseptvalgutredning om sikker digital ID, i regi av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Arbeids- og velferdsetaten bidrar inn i begge disse arbeidene.
Arbeids- og velferdsetaten jobber systematisk med forebygging av økonomisk kriminalitet. I Nav kontroll arbeider 125 årsverk med å avdekke, utrede og anmelde saker om trygdesvindel. Forebyggende tiltak er primærstrategien, med automatiserte kontroller og risikomoduler innebygd i nye saksbehandlingssystemer. De potensielle gevinstene er store hvis man lykkes med forebygging av feilutbetalinger og svindel, gjennom regelverksforenklinger og tidlig inngripen. Avdekking, etterkontroller, tilbakekreving og sanksjonering anses i mindre grad å kunne redusere det totale omfanget av svindel og feilutbetalinger, men er viktige sekundærtiltak.