Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at en starter opp et kunnskapsbasert og bærekraftig arbeid knyttet til utløp av dagens forvaltningsperioden (2025) for fiske etter laks i sjø, og når vil en ny forvaltningsperiode foreligge?

Begrunnelse

I forkant av fiskesesongen 2021 ble fiske etter laks i sjøen langs kysten i Agder og på strekningen Hafrsfjord til Åna Sira i Rogaland, stengt for fiske med kilenot. Begrunnelsen var ikke lave gytebestandsmål eller innsigstall, men fare for beskatning av et beskrevet antall små og sårbare bestander.
Miljødirektoratet skriver på sine sider at forvaltning av høsting etter villaks foregår gjennom forvaltningsperioder over 4 til 5 år og reglene kan bare endres hvis det er helt nødvendig. Inneværende forvaltningsperiode som førte til stengning av fiske i Agder og Rogaland etter tydelige politiske føringer, utløper nå i 2025 og skal normalt sett stå foran en hovedrevisjon i inngangen til fiskesesongen 2026.
Organisasjonene som organiserer sjø laksefiskerne har fått signaler fra miljødirektoratet om at en ny hovedrevisjon knyttet til en ny forvaltningsperiode sannsynligvis ikke vil starte opp før i 2027 og først bli gjeldende til fiskesesongen 2028.
I svaret fra statsråden på spørsmål 15:973 (2023-2024) står det bl.a.: «villaksforvaltningen er kunnskapsbasert og bestandsrettet. Før det åpnes for fiske, vurderes høstingspotensialet og tilstanden for hver enkelt laksebestand». Har stengningen av laksefiske i sjø har ført til økt høstingsgrunnlag på de små og sårbare bestandene som lå til grunn for at fisket ble stengt for 5 år siden – og generelt hvilken effekt tiltaket har hatt på bestandsmangfoldet?
Jeg er videre kjent med at sjø laksefiskernes organisasjon i Agder og Rogaland gjentatte ganger har spilt inn detaljerte forslag til opprettelse av prøveprosjekt på nevnte strekning i den hensikt å kunne øke kunnskapen om den reelle faren for fiske på de små og sårbare bestandene som ikke er høstingsbare – uten å få gehør. Det finnes vist nok i dag metoder for å fastslå ved skjellprøve takning, i hvilket vassdrag laksen er hjemmehørende. Hva direktoratet selv har foretatt seg for å øke kunnskapen og status på de små og sårbare bestander som kan beskattes på nevnte strekning?
Helt avslutningsvis ber jeg om en redegjørelse fra statsråden om hva som skjer med sjølaksefisket på nevnte strekning, om nåværende forvaltningsperiode ikke avløses av en ny hovedregulering i forkant av fiskesesongen 2026.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå. I 2024 registrerte vi det laveste innsiget av villaks til norskekysten noen sinne, og over en tredjedel av laksebestandene hadde ikke overskudd av laks som kunne fiskes på. Også i Sør-Norge ser man en nedadgående trend i innsiget av villaks. I 2024 telte innsiget i denne regionen bare ca. 76 000 individer, mot ca. 140 000 individer før forrige hovedregulering i 2020. Som i resten av landet er nedgangen størst for de store laksene (større enn tre kg). Ettersom disse oftest er hunnfisk får dette konsekvenser for bestandsutviklingen.
Adgangen til å fiske laks i sjø er fastsatt i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Miljødirektoratet gjør en større revisjon av denne forskriften hvert 4.-5. år. Revisjonen er basert på vitenskapelig kunnskap, innspill fra lokale lag og foreninger, og konsultasjoner. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjør årlige vurderinger av statusen til norske laksebestander, og det er mulig å gjøre mindre endringer i reguleringen av sjølaksefisket i løpet av reguleringsperioden dersom ny informasjon tilsier at det er nødvendig. Det er viktig å understreke at reguleringen av laksefisket i elv og sjø bygger på vitenskapelig kunnskap jf. naturmangfoldloven § 8 første ledd. Dette gjelder både hovedreguleringen og mindre mellomårsjusteringer.
Det er igangsatt et arbeid med revidering av gytebestandsmålene for norske laksebestander. Dette vil kunne medføre endring i måloppnåelsen i en del vassdrag, både i positiv og negativ retning, og følgelig også påvirke fjord- og kystfisket. For å unngå å måtte endre reguleringen når gytebestandsmålene er revidert, har Miljødirektoratet valgt å vente med neste hovedregulering til etter denne revideringen. Etter planen skal prosessen med ny hovedregulering av laksefisket starte høsten 2026. Den någjeldende reguleringen av sjølaksefisket ble fastsatt i 2021, og vil være i kraft frem til den erstattes av en ny forskrift.