Begrunnelse

Husleieloven § 3-8 gir partene i et husleieforhold en lovfestet rett til å deponere omtvistet leie hos en finansinstitusjon. Ordningen skal fungere som en sikkerhetsventil i tilfeller der det oppstår uenighet om leiens størrelse eller andre krav mellom utleier og leietaker. Deponering sikrer at leietaker kan oppfylle sin betalingsplikt uten å risikere oppsigelse eller heving av leieavtalen, samtidig som utleier får bekreftet leietakers betalingsdyktighet.
I praksis tilbyr imidlertid ikke norske banker deponeringskontoer, noe som gjør bestemmelsen vanskelig å realisere. Når loven forutsetter en tjeneste som ikke finnes, svekkes rettssikkerheten for begge parter og skaper en uholdbar situasjon for leietakere som ønsker å følge lovens intensjon. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser, som oppsigelse av leieforholdet, selv om leietaker har midlene tilgjengelig.
For å sikre at husleielovens ordning fungerer etter hensikten, bør det vurderes om banker skal pålegges en plikt til å tilby deponeringskontoer. Dette vil styrke rettighetene til både leietakere og utleiere og bidra til et mer forutsigbart og rettferdig leiemarked.