Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden sikre at utfallsrommet ved en ny, lovmessig behandling av Plan for utbygging og drift (PUD) for Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving er åpent, ved å avstå fra å tillate produksjons- og utbyggingsaktivitet som forutsetter en gyldig PUD på feltene, lengre ut i tid enn 16. mai 2026?

Begrunnelse

I sak 24-036810ASD-BORG/02 vant Greenpeace og Natur og Ungdom frem i lagmannsretten med at regjeringen har begått flere saksbehandlingsfeil ved godkjenningen av olje- og gassfeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving. Lagmannsretten gir miljøorganisasjonene medhold i at PUD-godkjenningene er ulovlige, og oppsetter samtidig en forføyning som pålegger staten å gjennomføre nye, lovmessige utredninger i tråd med norsk og europeisk lov. Disse skal være saksbehandlet innen senest 16. mai 2026, og prosessen må legges opp slik at utfallsrommet er åpent, jf. direktivet artikkel 6 fjerde ledd. Departementet har mottatt søknader fra Equinor og Aker BP om å tillate produksjon på Breidablikk og Tyrving for hele 2026. En slik tillatelse vil forskuttere resultatet fra den kommende utredningsprosessen. Forføyningen er tvangskraftig og straffbar å bryte.

Svar

Terje Aasland: Spørsmålet bygger så vidt jeg kan se på en feilaktig lesning av lagmannsrettens avgjørelse i saken om gyldigheten av PUD-godkjenningene for Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving. Jeg viser til lagmannsrettens vurderinger knyttet til fortsatt aktivitet eller stans, jf. dommen på s. 49:

«Lagmannsretten viser videre til at hensynet til forutsigbarhet ved myndighetsutøvelsen gjør seg gjeldende med særlig styrke for norsk petroleumsvirksomhet, ikke bare av hensyn til operatørene, men av hensyn til arbeidsplasser, lokalsamfunn og tilliten til Norge som leverandør av olje og gass. Å pålegge staten å «suspendere virkningen» av PUD-godkjennelsene, slik miljøorganisasjonene har bedt om, ville ha medført at aktiviteten hadde stoppet opp etter hvert som det var nødvendig med nye tillatelser. Tidspunktet ville ha vært noe tilfeldig for det enkelte prosjekt, men det må legges til grunn at forføyningen ville ha medført en relativt rask stans i aktiviteten for alle de tre prosjektene. En slik stans ville hatt store ringvirkninger på grunn av kompleksiteten i prosjektene, som forutsetter et tidskritisk samspill mellom et stort antall aktører og selskaper som er regulert i en rekke kontrakter. Særlig gjelder dette for Yggdrasil hvor utbyggingen fortsatt pågår. Av samme grunn ville prosjektene heller ikke kunne igangsettes med det samme det eventuelt foreligger nye godkjenninger. Slike virkninger står i et motsetningsforhold til utgangspunktet om at forvaltningen ved ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil har en viss områingstid, og hensynene til forutsigbarhet.»

På bakgrunn av at det ikke er konstatert materiell kompetansemangel og de nevnte hensynene, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering at et pålegg til staten om «å suspendere virkningene» av PUD-godkjennelsene, vil være i strid med grunnsetningen om proporsjonalitet i tvisteloven § 34-1 andre ledd om at skaden eller ulempen som forføyningen medfører ikke må stå i et «åpenbart misforhold» til interessene som tilsier at forføyning blir besluttet.»
Det er helt åpenbart at lagmannsretten ikke har ment at staten skal avstå fra å gi nye tillatelser eller at aktivitetene på de aktuelle feltene skulle stanse.
Jeg forholder meg til lagmannsrettens avgjørelse, noe som innebærer at søknader om nye, nødvendige tillatelser vil bli behandlet fortløpende.