Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvilke tiltak, utover å følge utviklingen, vil regjeringen sette inn for å sikre at de store selskapene ikke bryter loven om kjønnsbalanse i styrene?

Begrunnelse

En nylig artikkel fra E24 viser at over 900 norske aksjeselskaper fortsatt ikke etterlever de nye kravene til kjønnsbalanse i styrene. Dette til tross for at fristen for de største aksjeselskapene gikk ut ved inngangen til 2025 – og omfatter om lag 600 selskaper som har vært pliktige å justere sine styrer før nyttår. Revisorforeningen har kritisert revisorenes praktisering av regelverket, og mener at disse 600 selskapene ikke burde fått godkjent årsregnskapene sine, da disse ble behandlet av styrer som ikke var lovlig sammensatt. Ifølge E24 opplyser Næringsdepartementet at de jevnlig innhenter data fra Brønnøysundregistrene og får statistikk fra SSB for å følge utviklingen i kjønnsbalanse i styrer.

Svar

Cecilie Myrseth: Stortinget vedtok i 2023 å utvide krav til kjønnssammensetning i styret til å gjelde for flere foretak enn tidligere. De nye kravene gjelder for store og mellomstore aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag, og for visse stiftelser og ansvarlige selskaper. Kravene innføres trinnvis frem til 2028. Per i dag er nesten 11 000 aksjeselskaper omfattet av krav til kjønnssammensetning i styret. Krav til kjønnssammensetning i styret i allmennaksjeselskaper ble innført allerede i 2006.
Det er viktig at både kvinner og menn deltar når beslutningene som påvirker samfunnet vårt fattes. Det viktigste politikken kan gjøre er å vedta lover som stiller krav og sikre at det har konsekvenser dersom lovene brytes. Jeg forventer at alle foretak som omfattes av kravene gjør nødvendige endringer i styrets sammensetning. Manglende oppfyllelse av krav til kjønnssammensetning kan få alvorlige konsekvenser for selskapet.
Ved nyregistrering av, eller endring av styresammensetning i et aksjeselskap, skal styret meldes til Foretaksregisteret. Før opplysninger om styrets medlemmer kan registreres i Foretaksregisteret, skal registerfører kontrollere at krav til kjønnssammensetning er oppfylt. Et aksjeselskap som har meldt til Foretaksregisteret et styre som ikke oppfyller krav til kjønnssammensetning, varsles om dette og får frist til å rette opp forholdet. Dersom forholdet ikke rettes opp, kan tingretten i ytterste konsekvens beslutte selskapet oppløst. Tvangsoppløsning er et inngripende virkemiddel, og understreker at dette er et krav med reell betydning. Denne ordningen har fungert godt for allmennaksjeselskapene. I dag er 44,1 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper kvinner. Ordningen med tvangsoppløsning gjelder også dersom et aksjeselskap ikke oppfyller andre offentlige krav, som å sende inn årsregnskap eller å ha revisor.