Spørsmål

Marit Vea (V): Hvor mye av den totale bevilgningen på kapittel 846 Familie- og oppveksttiltak, post 61 tilskudd til å inkludere barn og unge vil i 2026 gå til Fritidskasseordningen, og hvor mye av midlene til fritidskasser går igjen til ulike former for fritidstilbud, som idrett, kunst- og kulturtilbud og friluftsliv?

Begrunnelse

Jeg viser til at det i statsbudsjettet for 2026 er foreslått en bevilgning på totalt 758,4 mill. kroner på kapittel 856, post 61 uten at det i barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon er angitt en nærmere fordeling av midlene på ulike tiltak.
Et av tiltakene som får tilskudd over budsjettposten er Fritidskasseordningen, som er en ordning der offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører kan søke om midler for å dekke kostnader forbundet med deltakelse i fritidsaktiviteter. Bydeler i Oslo er sidestilt med kommuner. Undertegnede er kjent med at Norges Idrettsforbund i direkte dialog med departementet har spurt om hvor mye av midlene som går til idrett, uten å få svar. Dette finner jeg noe merkelig, og like merkelig at det fordelingen av midlene på en så stor budsjettpost ikke framgår nærmere av budsjettproposisjonen
For oss som er beslutningstakere er det er interessant å vite fordeling både for idrett, men også på andre former for fritidsaktiviteter gjennom ordningen.
Jeg viser videre til at det i omtalen under budsjettproposisjonen står at:

«Oppfølging og kontroll skjer gjennom rapportering og rekneskap frå tilskotsmottakarane. Bufdir og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskotsmidlane er nytta etter føresetnadene.»

Det er derfor naturlig å anta at departementet sitter på en slik oversikt, både om hva som faktisk bevilges til Fritidskasseordningen og hva av de bevilgede midlene som faktisk går til tiltak til hhv. idrett, annen friluftslivsaktivitet og til kunst- og kulturtilbud.
Jeg viser også til at departementet i samme budsjettproposisjon opplyser at Rambøll gjennomførte en mindre evaluering av aktivitetstypen Lokal fritidskasse, som viser at ordningen i stor grad bidrar til å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter.

Svar

Lene Vågslid: Tilskudd til inkludering av barn og unge er en tilskuddsordning som frivillige organisasjoner, offentlige instanser og private aktører kan søke på. Målet med ordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse gjennom utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.
Tilskuddsordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ordningen omfatter i dag 12 ulike aktivitetstyper, bl.a. kultur- fritids- og ferieaktiviteter, utstyrssentraler, åpne møteplasser og lokale fritidskasser. Tilskudd tildeles på bakgrunn av søknad, og det er ikke satt av et bestemt beløp til de ulike aktivitetstypene. Av regelverket for ordningen fremkommer det imidlertid at Bufdir ved den overordnende fordelingen av midlene blant annet skal sørge for at midlene fordeles mellom de ulike aktivitetstypene.
Kommuner kan som hovedregel disponere tilskuddsmidlene fritt mellom aktivitetene som de er innvilget tilskudd til. Formålet er å gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse innsatsen til lokale behov og forhold. Det foreligger derfor ikke informasjon om hvordan tilskuddet er fordelt på de ulike aktivitetstypene før tilskuddsmottakerne rapporterer på bruken av tilskuddet. Rapportering fra tilskuddsmottakerne viser at det i 2024 ble benyttet om lag 14,9 mill. kroner til lokale fritidskasser gjennom ordningen.
Lokale fritidskasser kan benyttes til å dekke kostnader forbundet med deltakelse i ulike fritidsaktiviteter, for eksempel idrett, kunst- og kulturtilbud og friluftsliv. Tilskuddsmottakerne er ikke bedt om å rapportere på hvor mye fra den lokale fritidskassen som går til ulike former for fritidstilbud, og det foreligger derfor ikke tall på dette.
Regjeringen er opptatt av at rapporteringsbyrden for tilskuddsmottakerne ikke skal bli for stor. Oslo Economics evaluerer hele tilskuddsordningen i perioden 2025-2026, og leverte første delrapport 9. desember 2025. I delrapporten vurderes tilskuddsordningen å være godt og hensiktsmessig innrettet, men det pekes samtidig på at mange tilskuddsmottakere opplever dagens krav til rapportering som ressurskrevende. Jeg mener derfor at vi ikke bør pålegge tilskuddsmottakerne flere rapporteringskrav enn det de allerede har. I stedet vil jeg i oppfølgingen av evalueringen vurdere hvordan ordningen kan gjøres mindre ressurskrevende, både for tilskuddsmottakerne og for Bufdir.