Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Vil statsråden med bakgrunn i at høringsnotatet knyttet til strengere regulering av solariebransjen bygger på feilaktig informasjon, ta initiativ til at det gjennomføres en ny høring hvor høringsinstansene kan forholde seg til korrekt informasjon i det som fremsettes?

Begrunnelse

Tidligere i år ga statsråden Direktorat for strålevern og atomsikkerhet i oppdrag å utforme et høringsforslag om strengere regulering av solariebransjen i Norge. Dette til tross for at det så sent som 2017 ble innført 18-årsgrense og strengere informasjonskrav. Bransjen investerte flere titalls millioner for å kunne etterleve det nye regelverket.
Hovedargumentet for ytterligere regulering anføres i høringsnotatet å være at bruk av solarium i befolkningen avstedkommer 1 000 av 6 000 hudkrefttilfeller årlig. Dette presiseres flere ganger i høringsnotatet, og blir da et hovedargument for instanser som sender høringssvar.
Det er svært betenkelig at fagdirektoratet til HOD, DSA, ukritisk fremsetter en beviselig feil påstand og har tilbakeholdt essensiell informasjon. Studiene Kreftregisteret bygger sine antagelser på, og som anføres som hovedgrunn for de foreslåtte endringene, er i hovedsak Kvinner og Kreft (NOWAC 1991-2007) og Offshore Cohort Profile (1998). Disse studiene er fra en tid hvor det var svært mye høyere andel solariesoling enn da Kreftregisteret gjorde sine beregninger i 2023. Dette bekreftes i DSA i sin Strålevernrapport 07-15 hvor man anfører at 23 prosent av befolkningen soler i solarium hvert år.
I Kreftforeningens solvaneundersøkelse for 2024 svarer kun fem prosent av befolkningen at de benytter solarium 1 eller flere ganger årlig – i snitt 5-6 ganger.
Det har med andre ord vært ca. 80 prosent nedgang i bruken av solarium i forhold til underlagsmaterialet Kreftregisteret benytter. Kreftregisteret skriver også «[…] beregningene er basert på flere antagelser og vi vil derfor understreke at resultatene er estimater med usikkerhet og må tolkes deretter»
Hvis man videre legger til grunn DSA sine beregninger i nevnte Strålevernrapport om befolkningens UV eksponering, overført til 2024 tall, er nå kun 0,7 prosent av befolkningens UV eksponering relatert til solariebruk.
Det er svært betenkelig at DSA har unnlatt å opplyse om dette i høringsnotatet. Både er det beviselig feil påstand at solarium avstedkommer 1000 av 6000 krefttilfeller årlig, men ovennevnte viser også at høringsnotatets formål, nemlig redusert solariebruk, allerede er oppnådd.
Dette er svært viktig informasjon som kunne ført til andre høringssvar enn det som har innkommet.

Svar

Jan Christian Vestre: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sendte 30. april 2025 på høring forslag til endringer i strålevernloven og strålevernforskriften. Formålet med forslagene er en strengere regulering av solarier for å redusere forekomsten av hudkreft.
Jeg viser til at hudkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, og er en av de kreftformene som øker mest. Kreftforeningen registrerer årlig omtrent 6 000 nye tilfeller av føflekkreft og plateepitelkreft. Norge har også den nest høyeste dødeligheten av føflekkreft i verden. Bruk av solarium er kreftfremkallende på lik linje med UV-stråling fra solen. Det er solid dokumentasjon på dette, basert på nasjonale og internasjonale studier og med konsistente funn over flere tiår. I tillegg finnes ingen nedre grense for når solariebruk kan ansees å være trygt. Dette er bakgrunnen for at det nå foreslås en strengere regulering av solarier.
I høringsnotatet er det også vist til Kreftregisterets rapport «Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges?». I denne rapporten har Kreftregisteret beregnet at omtrent 1 000 av de 6 000 tilfellene av føflekkreft og plateepitelkreft kan forebygges årlig ved å unngå solarium. Dette danner likevel ikke hovedargumentasjonen for forslagene om innstramming i reglene for solarier. Det kommer frem av rapporten fra Kreftregisteret at estimatene er basert på data om solariebruk fra to helseundersøkelser, fra NOWAC for kvinner og fra Offshore-kohorten for menn. Dette er de beste dataene vi har for solariebruk på individnivå for kvinner og menn i Norge. Hvilke kilder Kreftregisteret baserer sine beregninger på fremkommer tydelig i rapporten, og er på ingen måte tilbakeholdt informasjon.
Det er korrekt at Solvaneundersøkelsen, gjennomført av Kreftforeningen og DSA, i 2024 viste at 5 % av de spurte i den voksne befolkningen hadde brukt solarium det siste året, noe som er lavere enn i tilsvarende undersøkelser før koronapandemien. En mulig reduksjon i solariebruken er likevel ikke et godt argument for at solarietilbudet skal fortsette slik det er. Solariebruken er også høyere blant ungdom. Kreftforeningens ungdomsundersøkelse i 2024 viste at omtrent 30 % av ungdom i alderen 16 til 24 år hadde tatt solarium det siste året. Dette er et høyt tall med tanke på at risikoen for å utvikle hudkreft er høyest når solariebruken starter i ung alder.