Liv Gustavsen (FrP): Mener statsråden det er riktig å bruke fartsnedsettelse som virkemiddel på trygge og oversiktlige veistrekninger uten ulykkesbelastning, når resultatet er økte køer og potensielt farligere trafikksituasjoner, og vil statsråden ta initiativ til å sikre at forskriften praktiseres mer målrettet og basert på konkrete, lokale trafikksikkerhetsvurderinger?
Begrunnelse
Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune har nylig satt ned fartsgrensen på Kompveien fv.170 i Aurskog-Høland fra 80 til 70 km/t, med hjemmel i forskrift som åpner for generell nedjustering. Dette er gjort uten at det foreligger dokumenterte ulykkesproblemer på strekningen, som er rett, oversiktlig og uten registrerte alvorlige trafikkulykker.
Aurskog-Høland er en utpreget pendlerkommune, med om lag 4 000 daglige pendlere mot Lillestrøm og Oslo. Kommunen har i praksis ikke et reelt togtilbud, og Kompveien er dermed den eneste og helt avgjørende innfartsåren. Innbyggerne opplever allerede betydelige køproblemer, særlig i retning Fetsund, der det daglig står kø.
Et enstemmig kommunestyre i Aurskog-Høland reagerte kraftig i høringen på forslaget om å senke fartsgrensen på Kompveien, og et enstemmig formannskap har i november klaget vedtaket inn for Vegdirektoratet. Vedtaket føyer seg inn i en rekke beslutninger som lokalt oppleves som manglende prioritering av samferdsel øst for Glomma.
Etter at fartsgrensen ble satt ned, rapporteres det om flere farlige forbikjøringer og mer uoversiktlige trafikksituasjoner. I samtaler med Utrykningspolitiet er det opplyst at en slik fartsreduksjon ikke alltid er hensiktsmessig, og at forskriften bør praktiseres med bruk av skjønn og sunn fornuft, særlig der veistandard og ulykkesbilde ikke tilsier lavere fart. I dette tilfellet fremstår det som om fylkeskommunen og Statens vegvesen har innført et generelt «likt-for-alle»-prinsipp for veistrekninger med 80 km/t og et visst ÅDT-nivå, uten å ta hensyn til det faktiske trafikkbildet på strekningen. Som et trafikksikkerhetstiltak ville viltgjerder bidra til økt trafikksikkerhet, uten å skape mer kø, frustrasjon og farlige forbikjøringer. Å redusere fartsgrensen på en allerede sterkt belastet innfartsåre fremstår derfor som et tiltak som i praksis kan gjøre hverdagen mer utrygg for flere tusen bilister. Det fremstår samlet sett som om fartsgrensen er satt ned som et generelt tiltak, og ikke basert på en konkret og helhetlig vurdering av lokale forhold, behov eller trafikksikkerhet. Samtidig vises det fra fylkeskommunens side til manglende økonomi til nødvendig veiutbygging, noe som reiser spørsmål om hvorvidt fartsnedsettelse i dette tilfellet brukes som erstatning for manglende investeringer i trygg og fremtidsrettet infrastruktur.