Begrunnelse

I svaret på spørsmål nr. 388 kan man lese at «hovedregelen er at personlige skattytere svarer skatt til bostedskommunen. Bostedskommunen er der skattyteren er bosatt per 1. januar i inntektsåret».

I den videre delen av svaret skriver statsråden at andre regler gjelder for skattytere med D-nummer, nemlig at «skattytere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, men er her på midlertidig arbeidsopphold, skal i utgangspunktet betale skatt av lønnsinntekt til den kommunen hvor skatteplikten først oppstod.»

I motsetning til slik man kan tolke statsrådens svar, vil en utenlandsk arbeidstaker ikke bli ansett som bosatt i Norge relativt raskt. I Fafo-rapporten «Kartlegging av innvandrere med d-nummer og langvarig tilknytning til Norge», framgår det at flere ti-tusen personer befinner seg i en tilstand av flerårig midlertidighet og har kun D-nummer. I lys av dette kan betaling av skatt, for skatteytere som har skattekort, «til den kommunen hvor skatteplikten først oppstod» være utilstrekkelig i forhold til faktisk oppholdssted.

På nettsiden Folkeregisteret kan vi lese at: «personer med d-nummer vil ikke ha bostedsadresse fordi de ikke er "bosatt" i Norge. De skal helst ha en oppholdsadresse slik at samfunnet vet hvor de bor, men dette er ikke påkrevet.» En person med D-nummer kan selv endre oppholdsadresse ved å logge inn via Skatteetaten. Via samme løsning kan man også oppgi postadresse i utlandet. Dette reiser spørsmål om hvilke konsekvenser dette har for skattyteren, og hvilke konsekvenser det har for kommunen der vedkommende registrerer sitt opphold.

Spesielt reiser det spørsmål om kommunen der skattyteren har oppholdssted per 1. januar i skatteåret, er den som mottar skatteinntekter fra skattyterens inntekt? Og det reiser spørsmål om skattyteren fortsatt vil motta offisiell korrespondanse til den oppgitte utenlandske postadressen, eller vil den bli sendt til oppholdsadressen i Norge?

I tilfelle skattyterens oppholdsadresse ikke påvirker kommunens mottak av skatteinntekter, og med tanke på at tildeling av fødselsnummer for ti-tusener av skattytere (arbeidsmigranter) har blitt blokkert gjennom Skattetatens tolkning av regelverket, ber jeg om en beskrivelse av en konkret prosedyre som gjør det mulig for kommuner å få kompensasjon for manglende skatteinntekter.