Svar
Marianne Sivertsen Næss: Som ansvarlig statsråd for sjøtransport og havner er jeg helt enig med stortingsrepresentant Linnestad i at sjøtransporten er svært viktig for Norge både i fred, krise og krig. Rundt 90 prosent av alt gods (målt i antall tonn) som transporteres mellom Norge og utlandet transporteres med skip, og rundt 40 prosent av godstransport innenriks (målt i transportarbeid, tonnkilometer) går sjøveien. Sjøtransport har stor betydning for næringsvirksomhet og næringsutvikling i hele landet, bidrar til eksportinntekter og er viktig for import av varer og forsyningssikkerhet.
Havnene er bindeleddet mellom sjø og landtransport. Vi har over 3 000 ulike havneterminaler eller anløpssteder langs kysten, med et bredt og variert tilbud av tjenester som er tilpasset næringslivet og behovene lokalt. Mange havner er også viktige for totalforsvaret. Ved krise eller krig vil alliert forsterkning i stor grad komme sjøveien, og havnene vil kunne motta store mengder styrker, materiell og forsyninger som transporteres videre på vei og bane.
Sjøtransportens betydning er vektlagt både i den nasjonale sikkerhetsstrategien og i regjeringens plan for Norge. I nasjonal sikkerhetsstrategi er maritim sikkerhet og situasjonsforståelse i våre nærområder fremhevet. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende maritim aktivitet. Blant annet får russiske kapteiner ikke lenger utstedt tillatelse til å være kapteiner på norskflaggede skip, og russiske navigatører får ikke lenger utstedt farledsbevis. Vi har oppdatert viktig regelverk som anløpsforskriften og krigsnavigasjonsforskriften, og dette styrker evnen vår til å forebygge sikkerhetstruende aktivitet og ivareta militære behov i krise og krig. Varsling av hendelser og informasjonsdeling mellom relevante myndigheter er også forbedret. Samlet sett styrker tiltakene motstandsdyktigheten til maritim sektor, reduserer handlingsrommet for sikkerhetstruende aktivitet og bidrar til å styrke totalforsvaret. Regjeringen vurderer løpende behovet for å innføre ytterligere tiltak i lys av trusselbildet og oppdaterte trusselvurderinger.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) samarbeider tett med rederinæringen og partene i arbeidslivet om å sikre forsyninger av kritiske varer og militær mobilitet i krise og krig. Gjennom Norsk Transportberedskap for Skip (Nortraship) samarbeider NFD med relevante offentlige og private aktører om å utbedre sårbarheter og lage planverk for bruk av den sivile flåten i krise og krig. Dette inkluderer å se på hele verdikjeden i forsyning av kritiske varer og militær mobilitet, herunder behov for infrastruktur og logistikksystemer ved mottak. Som oppfølging av Stortingsanmodning 644, skal NFD igangsette en utredning for å identifisere eventuelle risikoer knyttet til bemanningen av norske skip i krise og krig.
I regjeringens plan for Norge, under målet om trygghet for arbeids- og næringslivet, pekes det på at vi skal styrke konkurransekraften blant annet gjennom å ta vare på den transportinfrastrukturen vi har, utbedre den der vi kan og bygge nytt der vi må. Dette omfatter også infrastruktur for sjøtransport. De konkrete prioriteringene i transportpolitikken er lagt frem i Nasjonal transportplan 2025 – 2036. Regjeringen legger her opp til en betydelig satsning på sjøtransport, og prioriterer tiltak for å ta vare på og utbedre farleder, navigasjonsinnretninger og maritime tjenester. Vi vil gjennomføre flere større farledstiltak som gir bedre fremkommelighet, sikrere innseilinger og bedre forutsetninger for havnene til å ta imot større skip. Vi har også igangsatt flere større fiskerihavnetiltak som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i fiskeriavhengige kystsamfunn. Jeg vil understreke at tiltakene vi nå gjør for å styrke fremkommeligheten og sikkerheten til sjøs har betydning også i totalforsvarssammenheng, og bidrar til at sjøtransporten fungerer i krise og krig.
Et av hovedmålene i regjeringens plan for Norge er å skape trygghet for landet. Planen slår blant annet fast at vi vil utvikle og sikre kritisk infrastruktur, og ha en infrastruktur som legger bedre til rette for mottak og forflytning av allierte forsterkningsstyrker og militær mobilitet.
Regjeringen er allerede godt i gang med å styrke den militære mobiliteten og sikre kritisk infrastruktur på transportområdet. Før jul i 2024 fastsatte vi et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Rammeverket skal sikre at transportvirksomhetene er kjent med militære behov for transportinfrastruktur, og hvor behovene er størst. Dermed kan militære behov inkluderes i den ordinære langtidsplanleggingen i transportsektoren på en langt mer systematisk måte enn tidligere. Tiltak for å dekke de identifiserte behovene utredes av transportvirksomhetene, og vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene og i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.
Vi har også iverksatt flere målrettede tiltak for å styrke sikkerheten i havnene og sørge for at de kan benyttes i krise og krig. Ny havneberedskapsforskrift ble fastsatt høsten 2024, og vil styrke havnenes evne til å støtte Forsvaret og ta imot allierte forsterkninger. Forskriften stiller blant annet krav om beredskapsplaner og øvelser i havner som har en særlig forsvarsmessig betydning. Det er også opprettet et havneberedskapsforum som skal sørge for samarbeid, koordinering og informasjonsutveksling mellom havnene og relevante myndigheter. Vi gjennomfører verdikartlegging av havner i tråd med sikkerhetsloven, for å få oversikt over eventuelle verdier som må beskyttes. Ved behov vil vi peke ut virksomheter og skjermingsverdige verdier.
Jeg kan forsikre stortingsrepresentant Linnestad om at maritim sikkerhet og styrking av militær mobilitet er høyt prioritert av regjeringen. Vi har allerede gjennomført en rekke tiltak som har styrket sikkerheten og beredskapen innen sjøtransporten, og vi vil videreføre dette arbeidet i årene fremover.