Morgan Langfeldt (FrP): Ser statsråden at tiden begynner å løpe ut og at det haster med å komme til en konkret og tidfestet plan for ny tømmerterminal – og hva er begrunnelsen for at regjeringen så langt ikke tatt i bruk statlige virkemidler for å løse denne store utfordringen for skogindustrien?
Begrunnelse
Tømmerterminalen på Lierstranda er i dag Norges største utskipningshavn for tømmer, og en kritisk del av infrastrukturen for skog- og treindustrien på Østlandet. Terminalen håndterer store mengder eksporttømmer og er viktig for transport til treforedlingsindustrien i andre deler av landet. Samtidig er det bred politisk enighet om at terminalen ikke kan bli liggende på Lierstranda. Dette følger av vedtatte planer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, blant annet utviklingen av Fjordbyen og Gullaug-halvøya.
Behovet for relokalisering er forsterket etter åpningen av det nye sykehuset på Brakerøya i 2025, og av at de privatrettslige festeavtalene for dagens terminale utløper i 2029. Tillatelsen fra kommunen løper dog ut før og blir avviklet i 2027, dette har et tverrpolitisk kommunestyre bekreftet. Samlet gir dette et svært begrenset handlingsrom for å etablere en ny og fungerende terminalløsning. Skognæringen har vært tydelig på at det haster med statlige avklaringer, og flere peker på at tempoet og samordningen i arbeidet ikke står i forhold til alvoret i situasjonen.
Staten, ved Landbruks- og matdepartementet, har ansvar for tømmerhavner og skogsbilveier. Likevel har regjeringen foreslått reduserte bevilgninger til disse formålene i årets budsjett, til tross for at havner er definert som offentlig infrastruktur. Staten rår også over virkemidler som statlige arealplaner – et verktøy som flere aktører mener burde vært tatt i bruk for å sikre fremdrift og forutsigbarhet.
Skognæringen, kommuner og fylkeskommunen har i lengre tid etterlyst at staten tar et tydeligere grep. Uten statlig initiativ risikerer Norge at en av landets viktigste råvarestrømmer står uten logistikkløsning innen få år – med store økonomiske, miljømessige og industrielle konsekvenser.