Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:832 (2025-2026)
Innlevert: 17.12.2025
Sendt: 17.12.2025
Besvart: 19.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Mener finansministeren at det gir et dekkende og sammenlignbart bilde av skatte- og avgiftsbelastningen å vise til nominell arbeidsgiveravgift i Sverige isolert sett, og vil finansministeren redegjøre for hvordan den samlede skatte- og avgiftsbelastningen faktisk sammenlignes mellom Norge og Sverige når både arbeidsgiver- og arbeidstakerfinansierte ordninger tas i betraktning?

Begrunnelse

Finansministeren har ved flere anledninger vist til at Sverige har en vesentlig høyere arbeidsgiveravgift enn Norge, og brukt dette som argument for at samlet beskatning av arbeidsgivere i Norge ikke er høy.
Full arbeidsgiveravgift i Sverige beløper seg til 31,42 prosent, fordelt på følgende underavgifter: sykeforsikringsavgift (3,55), foreldreforsikringsavgift 2,00) alderspensjonsavgift (10,21) etterlevendepensjonsavgift (0,30), arbeidsmarkedsavgift (2,64), arbeidsskadeavgift (0,10) og allmenn lønnsavgift (12,62). Flere av disse elementene finansierer ordninger som i Norge helt eller delvis dekkes gjennom trygdeavgift og skatt betalt av arbeidstaker, og inngår dermed ikke i den norske arbeidsgiveravgiften.
En norsk ansatt som tjener 700 000 kroner vil brutto koste sin arbeidsgiver over 900 000 kroner, fordelt på følgende poster: arbeidsgiveravgift 99 000 kroner, feriepenger 84 000 kroner, arbeidsgiveravgift av feriepenger 11 800 kroner, pensjonskostnader 14 000 kroner, arbeidsgiveravgift av pensjon 2 000 kroner og forsikring 1 000 kroner. I sum 211 800 kroner, tilsvarende 30,3 prosent.
I tillegg kommer trygdeavgift på 53 900 kroner som betales av arbeidstaker, noe en arbeidstaker i Sverige ikke/i svært liten grad betaler.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Omfanget av offentlige tjenester og overføringer varierer mellom land og påvirker behovet for skatteinntekter. Norge og de øvrige skandinaviske landene har godt utbygde velferdsordninger. Det krever et forholdsvis høyt skatte- og avgiftsnivå. 

Sammenligninger av skattesystem mellom land er komplisert. Det gjelder spesielt når en sammenligner de enkelte skattene hver for seg. Skatter som har samme navn i ulike land, kan ha ulikt innhold, og skattegrunnlagene kan være forskjellige. En mye brukt metode for å sammenligne skattenivå mellom land er derfor å se på samlede skatter og avgifter i prosent av samlet verdiskaping (BNP). Det samlede skatte- og avgiftsnivået målt i prosent av BNP i Norge (anslått til 39,7 pst. i 2026) er om lag på linje med Sverige (anslått til 40,6 pst. i 2026) og Danmark (anslått til 44,2 pst. i 2026), jf. figur 2.4 i Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2026.

Ulike land har ulik innretning av skattesystemet. I den offentlige debatten vises det ofte til at Sverige har avskaffet formuesskatten, og at Norge er et av få land med formuesskatt. Det som ikke kommer så tydelig frem i debatten, er at andre land gjerne har høyere skatter på andre områder. I denne sammenheng har jeg pekt på, som eksempel, at Sverige har høyere arbeidsgiveravgift enn Norge. Videre har Norge relativt lav eiendomsskatt sammenlignet med andre land. Mange OECD-land (bl.a. USA, UK, Tyskland og Frankrike) har også arveavgift, noe vi ikke har i Norge.

Helheten er viktig. Hva som er riktig sammensetning og nivå på nasjonale skatter, er opp til det enkelte land å vurdere. Vi må vurdere våre skatter og avgifter ut fra norske forhold og helheten i det norske skatte- og avgiftssystemet.

Regjeringen har satt ned en tverrpolitisk skattekommisjon som skal gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Dette innebærer å vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter, og endringer som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset strukturelle endringer, sosial rettferdighet og langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Neste steg er at regjeringen legger frem en stortingsmelding om skattereform med sikte på et bredt skatteforlik på Stortinget.