Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Høsten 2024 behandlet Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Et nesten samla Storting ba om unnskyldning for mange hundre års brutale fornorskning og undertrykkelse av vårt urfolk, samene. I årene framover skal sår leges og forsoningsprosessen starte. Nylig la statsministeren frem regjeringens plan for Norge 2025-2029. Forsoningsprosessen og den samiske befolkningen er ikke nevnt i det hele tatt her.
Hva er grunnen til det og hvilke tanker har statsministeren om det viktige arbeidet vi skal gjennom nå?

Begrunnelse

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringens plan for Norge trekker frem fem prioriterte områder med viktige reformer og prosjekter vi vil gjennomføre i denne perioden. Den er ikke en uttømmende liste over alle enkeltsaker på alle politikkområder som regjeringen vil jobbe med. Arbeiderpartiets partiprogram ligger også til grunn for arbeidet.
Vår plan for Norge bygger videre på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner det norske samfunnet. Tillit og fellesskap er viktig for arbeidet med videre forsoning.
Vi er godt i gang med å følge opp de 16 anmodningsvedtakene Stortinget sendte regjeringen etter behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024. Vi har rapportert til Stortinget på status for vedtakene i statsbudsjettet for 2026, både i de enkelte fagdepartementenes budsjettproposisjoner og i en samlet rapportering på vedtakene i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Regjeringen har nettopp startet arbeidet med en stortingsmelding om forsoningspolitikken som Stortinget har bedt om at skal legges fram i løpet av 2027. Vi har dialog med Sametinget og med representanter for kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjoner i oppfølgingen av vedtakene og vil ha dialog underveis i arbeidet med meldingen. Regjeringen vurderer også om andre nasjonale minoriteter enn dem som er omfattet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skal innlemmes i oppfølgingen av noen av anmodningsvedtakene eller andre tiltak, og vil legge opp til kontakt med de berørte gruppene om det.
Regjeringen har en offensiv politikk overfor samer og nasjonale minoriteter. De siste fire årene har vi blant annet økt tilskuddene til samiske formål, inkludert Sametinget, betydelig. Med økte midler kan Sametinget blant annet styrke arbeidet med samisk språk og kultur, og følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Vi har også økt tilskuddene til nasjonale minoriteter i perioden. Regjeringen er i gang med en ny handlingsplan for kvensk språk som vi skal legge fram i løpet av våren og har startet arbeidet med en handlingsplan for skogfinsk kultur med språklige element. I tillegg jobber regjeringen aktivt mot hets, rasisme og diskriminering, som er viktig i forsoningsarbeidet framover. 14. januar i fjor la vi fram Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030 med 32 målrettete tiltak som vi nå følger opp. Regjeringen har også nylig gitt Universitetet i Tromsø et oppdrag å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett som Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår. Utredningen skal skje i dialog med aktuelle samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske kompetansemiljøer og skal gjennomføres i løpet av 2026.