Spørsmål

Tage Pettersen (H): Kan statsråden gjøre rede for hvilket konkret arbeid som er lagt ned fra 2015 og frem til i dag for å følge opp anbefalingene gitt i NOU 2015:7 Assimilering og motstand og senere Meld. St. 12 (2020-2021)?

Begrunnelse

1. juni 2015 la Vollebæk-utvalget frem NOU 2015:7 Assimilering og motstand. I kapittel 7 lister de opp en rekke tiltak under overskriften «veien videre». I etterkant av dette fant det sted flere høringsmøter før det i 2020 ble etablert en ny nettside om oppfølging av rapporten. Siste nyhetsoppslag på siden er fra desember 2020 hvor man deler nyheten om at det samme dag legges frem en stortingsmelding.
Meld. St. 12 beskriver utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge de siste årene og hvordan regjeringen vil legge opp politikken videre for å styrke minoritetens språk, kultur og situasjon. Nasjonale minoriteter i Norge er gruppene kvener/norskfinner, jøder, romer, skogfinner og romanifolk/tatere.
Da er det naturlig nå på tampen av 2025 å spørre om status for veien videre 10 år etter NOUen ble lagt frem.

Svar

Bjørnar Skjæran: NOU 2025: 7 Assimilering og motstand ble behandlet i Meld. St. 12 (2020–2021) Nasjonale minoriteter i Norge. Meldingen ble lagt fram av regjeringen Solberg og vedtatt av Stortinget, med flertall.
Meldingen gjør i kapittel 6 rede for daværende regjerings behandling av de ulike anbefalingene fra Tater-/romaniutvalget. Flere av anbefalingene i NOU-en gjaldt flere nasjonale minoriteter og var allerede fulgt opp med generelle tiltak da rapporten ble lagt fram. Det ble ikke anbefalt nye særtiltak for romanifolket/taterne.
Eksempler på generelle tiltak som er fulgt opp er økt kunnskap om minoritetene, tiltak på diskrimineringsfeltet og arbeid for tillitsbygging mellom myndighetene og minoritetene. Nasjonale minoriteters organisasjoner mottar gode driftstilskudd og er satt i stand til å delta aktivt i samfunnet og fremme sitt syn. Kunnskapsdepartementet har laget en veileder for barnehager og skoler om nasjonale minoriteter og opplæringsloven ble endret i 2017 med nye regler for skolemiljø, blant annet nulltoleranse for mobbing.
På diskrimineringsfeltet er det er lagt fram handlingsplaner mot rasisme og diskriminering som også gjelder nasjonale minoriteter, og i 2018 ble det lagt fram en likestillings- og diskrimineringslov. Romanifolket/taterne har samme tilgang til rettigheter og muligheter i samfunnet som befolkningen for øvrig, og institusjoner som NAV, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige instanser har en veiledningsplikt til de som trenger det. Det finnes også ulike rettshjelpstiltak som gir gratis veiledning.
Det er særlig spørsmålet om erstatninger som har vært tatt opp etter behandlingen av NOU-en, og spesielt de kommunale erstatningsordningene hvor nivået på erstatningene har variert sterkt mellom kommunene. Av hensyn til prinsippet om kommunalt selvstyre ble det ikke foreslått å regulere kommunale erstatningsordninger. Jeg viser også til at det er etablert egne statlige ordninger for romanifolket/taterne, i tillegg til at romanifolket/taterne kan søke erstatning gjennom Stortingets ordinære rettferdsvederlagsordninger.
Regjeringen vil fortsette å jobbe for romanifolket/taternes språk, kultur og rettigheter, i god dialog med folkegruppen.