Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan statsråden redegjøre for utviklingen i antall og omfang av rapporteringskrav knyttet til integreringstilskudd, introduksjonsprogram og kvalifiseringstiltak i perioden 2021–2025?

Begrunnelse

Svar

Kjersti Stenseng: I perioden 2021-2025 har antall og omfang av rapporteringskrav for integreringstilskudd, introduksjonsprogram og kvalifiseringstiltak holdt seg stabilt.
Integreringstilskuddet og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør hovedfinansieringen av kommunene arbeid med bosetting, kvalifisering og integrering. Tilskuddene finansierer også innholdet i introduksjonsprogram.
Når det gjelder integreringstilskuddet fremgår det av regelverket for ordningen at kommunene ikke skal legge fram særskilt regnskap og rapport for bruk av tilskuddet. Det var også tilfellet før 2021.
I regelverket for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fremgår det at opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre, følge opp og evaluere opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal registreres av kommunen i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) jf. integreringsloven av 2021 §§ 41 og 43. Registreringsplikten fulgte tidligere av introduksjonsloven av 2003 med tilhørende forskrifter. Det skal også registreres opplysninger i NIR om deltakelse i introduksjonsprogram, se IMDis nettside. Kommunene og fylkeskommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for bruk av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Et beregningsutvalg kartlegger hvert år de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Kartleggingen gir en oversikt om det er rimelig samsvar mellom tilskuddene og utgiftene til kommunene.
Det finnes en rekke øvrige kvalifiseringstiltak, som Jobbsjansen, Norskopplæringsordningen, Utvikling av kvalifisering- og integreringstiltak og Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere. Disse tilskuddsordningene har egne rapporteringskrav, se IMDis nettsider.
Høye ankomster av asylsøkere fører til press på kommunens velferdstjenester og på tilbudet den enkelte har krav på. I 2022 ble det vedtatt endringer i regelverket innenfor flere sektorer for å håndtere situasjonen med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina. Blant annet ble det innført midlertidige regler i integreringsregelverket for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse for å forenkle kvalifiseringsordningene og lempe på lovpålagte plikter for kommunene. Tilpasningene er gjort både for å bidra til raskere bosetting av flyktninger og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet. Fra 1. januar i år ble gjort endringer i de ordinære reglene for introduksjonsprogrammet. Endringene gjør at de ordinære og midlertidige reglene nå er så like at de fleste av de midlertidige reglene om introduksjonsprogram for personer med kollektiv beskyttelse er opphevet. Formålet med endringen er blant annet å forenkle kommunenes arbeid etter integreringsloven.
I tråd med Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp, arbeides det med forslag om permanente beredskapshjemler for å håndtere framtidige store ankomster av asylsøkere, og regjeringen tar sikte på å fremme forslag om permanente beredskapshjemler for å håndtere fremtidig store ankomster av asylsøkere i løpet av våren 2027.