Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan vurderer statsråden forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom, sett i lys av rettsutviklingen og debatten ellers i Europa, Danmark og Sverige, og hvordan kan et slikt forbud i Norge forenes med retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler og plagg i det offentlige så lenge det ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver?

Begrunnelse

Flere europeiske land har i løpet av 2025 innført eller varslet forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom. Frankrike innførte generelt forbud allerede i 2011, mens Danmark fulgte etter i 2018.
Den sittende regjeringen i Danmark har akkurat foreslått å utvide dagens forbud til å også gjelde skoler og andre utdanningsinstitusjoner. Ifølge det danske utlendings- og integrasjonsdepartementet vil lovforslaget bli fremmet i løpet av februar 2026.
I Sverige har paritet Kristdemokraterna i regjering denne høsten foreslått et forbud mot burka og nikab, begrunnet i hensynet til åpenhet, identifikasjon og deltakelse i samfunnet, og ikke som et forbud mot religiøse symboler i seg selv. Forslaget har fått støtte fra flere partier utenfor regjeringen.
Forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg har dermed tiltatt i våre nærmeste naboland.
Samtidig har Portugals parlament denne høsten vedtatt forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom. Lignende lovforslag er nå til behandling i Italia, og frontet i det britiske parlamentet.
I Sveits trer et lignende forbud i kraft fra nyttår, etter folkeavstemning i 2021. Ifølge regjeringen der kan de som bryter forbudet, ilegges bøter på opptil 1000 sveitserfranc (ca. 12.600 kroner).
I Norge er det ingen generell lov som forbyr bruk av burka eller nikab i offentlige rom. Men ved barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner er det ikke lov med ansiktsdekkende plagg, som trådte i kraft fra august 2018. Menneskerettighetsdomstolen har beredt grunnen, som fastslår at burka- og nikabforbud ikke er i strid med menneskerettighetene.
Det er et selvstendig poeng å få uttrykke tro gjennom religiøse symboler og plagg i det offentlige, så lenge det ikke er til hinder for læring, deltakelse eller utførelse av samfunnsoppgaver. Samtidig aktualiserer den raske rettsutviklingen i Europa, Danmark og Sverige spørsmålet om hvordan også Norge bør og kan forholde seg til bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom.

Svar

Astri Aas-Hansen: Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere saker kommet til at ulike staters forbud mot heldekkende ansiktsplagg ikke strider mot blant annet retten til religionsfrihet etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). For å være i tråd med konvensjonen må imidlertid et slikt forbud forfølge et formål som er legitimt etter EMK, for eksempel beskyttelse av andres rettigheter og friheter eller hensynet til offentlig trygghet eller orden, og forbudet må blant annet være egnet til å oppnå formålet og være forholdsmessig. Selv om det synes å være et handlingsrom etter EMK for å forby heldekkende ansiktsplagg, vil et eventuelt slikt forbud i Norge kreve en nærmere vurdering blant annet av om det er et behov for en slik regulering og om formålet med reguleringen kan oppnås med mindre inngripende midler. Et eventuelt forbud må også vurderes opp mot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). I den forbindelse vil det måtte vurderes hvilken betydning det skal tillegges at FNs menneskerettskomité, i motsetning til EMD, har kommet til at Frankrikes forbud mot heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom er i strid med retten til religionsfrihet etter SP.
Regjeringen har ikke planer om å foreslå et forbud mot heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom i Norge, og dette er et fenomen som synes å ha svært begrenset utbredelse i Norge i dag. Forbud i lovgivningen bør begrenses til tilfeller hvor det er et reelt behov for å bruke et slikt virkemiddel. Videre har vi allerede forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner, som ivaretar behovet for kommunikasjon og samhandling i opplærings- og undervisningssituasjonen. Slik jeg ser det, dekker de forbudene som allerede finnes, det behovet vi i dag har for å lovregulere bruk av heldekkende ansiktsplagg.