Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hvordan begrunner departementet at kommunene ikke selv kan vurdere å tilby IB-opplæring i grunnskolen, når det er kommunen som best kjenner sitt behov og sine ressurser?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Prop. 57 L (2022–2023) og Innst. 442 L (2022–2023) ble det gjort et anmodningsvedtak om å vurdere muligheten for å tilby IB i den offentlige grunnskolen. IB er et internasjonalt skoleprogram som allerede tilbys på videregående nivå i enkelte offentlige skoler i Norge, men ikke i grunnskolen.
Elever på IB-programmet ved Manglerud skole i Oslo kommune har nylig fått beskjed om at linjen opphører fra 1. august 2026, fordi departementet mener det ikke er formålstjenlig å endre opplæringsloven for å gi kommunene hjemmel til å tilby IB. Departementets vurdering begrunnes blant annet med at et offentlig IB-tilbud kan legge press på kommuneøkonomi og lærerressurser. Videre fremhever departementet at behovet kan dekkes gjennom eksisterende private IB-tilbud.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Anmodningsvedtaket som representanten viser til ble vurdert og fulgt opp i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon Prop. 1 S (2025-2026). Begrunnelsen for at det ikke er formålstjenlig å foreslå endringer i opplæringsloven som gir kommunene anledning til å tilby IB i den offentlige grunnskoleopplæringen, framgår av punkt 3.3 i proposisjonen. Jeg viser blant annet til at det er prinsipielt problematisk at et skoletilbud som ikke følger norske læreplaner og fag- og timefordeling, skal kunne inngå i den offentlige norske grunnskoleopplæringen. Norske myndigheter har i utgangspunktet ingen innvirkning på innholdet i IB-opplæringen, og det vil utfordre hva som skal være felles av innholdet i den offentlige skolen, og dermed kunne utvanne den norske fellesskolen. Videre er det reelle behovet for slik opplæring i grunnskolen begrenset, og bør kunne ivaretas av private IB-tilbud, slik som er vanlig i de fleste land. Jeg viser ellers til vurderingene i proposisjonen.