Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:871 (2025-2026)
Innlevert: 19.12.2025
Sendt: 19.12.2025
Besvart: 07.01.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Hvordan vurderer statsråden at DNS-blokkering kan iverksettes uten forskrift, når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité uttrykkelig har slått fast at forskrift var «selve forutsetningen» for at hjemmelen kunne tas i bruk, og hvordan mener statsråden dette er forenlig med de alvorlige inngrep slike vedtak innebærer i borgernes personvern og rett til ytrings- og informasjonsfriheten?

Begrunnelse

Det vises til mitt skriftlige spørsmål av 03.12.25 og til statsrådens besvarelse av spørsmålet den 10.12.25, jf. Dokument nr. 15:689 (2025-2026). Statsrådens besvarelse gir grunnlag for oppfølgende og avklarende spørsmål, om statsråden og departementets oppfatning av Stortingets signaler om regelverket ved DNS-blokkering.
Ethvert vedtak om DNS-blokkering vil ha betydelige konsekvenser for både personvernet og ytrings- og informasjonsfriheten til dem som rammes. DNS-blokkering innebærer i praksis at staten stanser borgernes tilgang til informasjon og legger begrensninger på kommunikasjon via internett. Slike inngrep krever derfor klare rettssikkerhetsgarantier, særskilt hjemmel og forskriftsfestede prosedyreregler som sikrer forholdsmessighet, etterprøvbarhet og forutberegnelighet.
Under Stortingets behandling av regjeringens melding 29. april 2025 understreket daværende leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, at det var et «klart flertall» i Stortinget som forutsatte at det skulle utarbeides en forskrift knyttet til personvern ved DNS-blokkering, og at dette «var selve forutsetningen den gangen da DNS-blokkering ble tillatt». Dette gir en tydelig presisering av lovgiverens intensjon og etablerer en parlamentarisk forutsetning for hvordan hjemmelen skal brukes.
Statsråden har i besvarelsen av nevnte skriftlige spørsmål, hevdet at departementets gjeldende praktisering av regelverket er i tråd med Stortingets føringer, og at forskrift ikke er nødvendig for å ta i bruk DNS-blokkering. Dette fremstår som en tolkning i direkte motstrid til Stortingets uttrykte forutsetninger.
På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvordan departementets praktisering harmonerer med Stortingets klare føringer og de grunnleggende rettsstatlige hensyn som gjør seg gjeldende ved slike inngrep.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Vurderingen av at DNS-blokkering kan iverksettes er gjort på bakgrunn av etablerte regler om lovgivningslære og rettskildelære.

Stortinget har vedtatt et lovvedtak som gir Lotteritilsynet mulighet til å pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Lovvedtaket er klart og uten forbehold om at iverksettelse av DNS-blokkering må avvente til det vedtas en forskrift. Det er heller ikke tatt et slikt forbehold i forarbeidene til lovvedtaket, herunder i innstillingen fra Familie- og kulturkomiteen, se Innst. 212 L (2023–2024) Pengespilloven mv., lovendr. (blokkering av nettsteder).

Jeg viser ellers til mine tidligere svar i saken som redegjør for hvordan borgernes personvern og rett til ytrings- og informasjonsfriheten allerede er ivaretatt i lovvedtaket med tilhørende forarbeider, i påvente av forskrift.