Spørsmål

Morten Kolbjørnsen (FrP): Kan statsråden opplyse om hvilke prosjekter og oppgaver innleide konsulenter jobber med i FD, FMA og FLO, og hvorfor disse oppgavene ikke kan løses av egne ansatte i forsvarssektoren?

Begrunnelse

Forsvarssektoren under ett står for den største statlige konsulentbruken, med 2,6 milliarder kroner i 2024. Dette er et betydelig beløp, det er derfor nødvendig å få en oversikt over de oppgaver som løses med konsulenter og hvorfor disse oppgavene ikke kan løses av egne ansatte.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: I mitt svar legger jeg til grunn at representanten Kolbjørnsens tallgrunnlag, oppgitt i begrunnelsen for spørsmålet, har referanse til artikkelen på Forsvarets forum, publisert 25. november 2025. Med det som forutsetning legger jeg videre til grunn at representanten sikter til bruk av konsulenttjenester i året 2024 for Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Siden representanten Kolbjørnsen i begrunnelsen for spørsmålet viser til tall for samlet konsulentbruk for forsvarssektoren i 2024, vil jeg for ordens skyld nevne at forsvarssektoren på det tidspunkt bestod av Forsvarsdepartementet, samt etatene Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt.
I 2024 benyttet Forsvarsdepartementet konsulenttjenester hovedsakelig innenfor ulike IKT-utviklingstiltak. Et av tiltakene var forberedelse til opprettelse av Statens graderte plattformtjenester (SGP) som egen etat fra 1. januar 2025, herunder også utvikling av nasjonalt hemmelig nett (NHN) og drift og videreutvikling av Nasjonalt Begrenset Nett (NBN).
Et annet IKT-tiltak der Forsvarsdepartementet benyttet konsulenttjenester i 2024 var arbeidet med program for felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, inkludert statsministerens kontor, departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og norske utenriksstasjoner. Dette er et tiltak som må sees på tvers i statsforvaltningen, og ikke må knyttes til Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren alene. Forsvarsdepartementets behov for konsulentbistand på IKT-området anses i hovedsak å være av midlertidig art, og gir departementet tilgang til nødvendig spesialkompetanse for å lykkes med utvikling og gjennomføring av store prosjekter og reformer.
I 2024 kjøpte Forsvarets logistikkorganisasjon konsulenttjenester for i underkant av 25 millioner kroner, og tjenestene knyttet til konkrete og forbigående behov. Fra 1. oktober samme år ble ansvaret for anskaffelser i forsvarssektoren virksomhetsoverdratt og samlet i Forsvarsmateriell.
Når det gjelder Forsvarsmateriell, var den største delen av Forsvarsmateriells konsulentbruk i 2024 knyttet til konkrete anskaffelser av materiell og vedlikehold av materiell. Konsulenttjenestene omfatter både innleie av kapasitet og tjenester knyttet til konkrete materiellanskaffelser og vedlikehold, herunder teknisk bistand, samt design og utvikling av materiell og systemløsninger fra produsentene. I denne kategorien føres ikke kun innleie av personell og tjenester som tradisjonelt kan forstås som konsulenttjenester.
Hovedtyngden av utgifter til konsulenter knyttet til konkrete utviklingsoppgaver og leveranser av materiell og systemer til Forsvaret. Eksempelvis er det siden 2020 ført 380 mill. kroner på kap. 1760 post 45 til Kongsberggruppen knyttet til blant annet utvikling av Super Sonic Strike Missile, Joint Strike Missile til F-35 og utvidet rekkevidde på luft-til-luft-missiler (AMRAAM ER). Det er nødvendig å kjøpe tjenester både for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i prosjektorganisasjonene som gjennomfører anskaffelsene, og for å sikre tilgang på spisskompetanse.