Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hvordan har antall ansatte i offentlig sektor utviklet seg når det gjelder håndtering av miljøkrav i offentlige anskaffelser, for eksempel ved beregning av utslippsreduksjoner som nullutslipp på byggeplasser eller bruk av klimavennlige materialer som biomasse i asfalt?

Svar

Cecilie Myrseth: Jeg er opptatt av at offentlige innkjøp skal være effektive og bærekraftige og ikke kreve mer ressurser fra forvaltningen enn nødvendig. Derfor er ett av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. I Prop. 147 L (2024-2025) foreslår regjeringen endringer i anskaffelsesloven som skal tilrettelegge for forenklinger i de nasjonalt regulerte anskaffelsene.
Regjeringen vedtok endringer i anskaffelsesregelverket fra 1. januar 2024 som innebærer at klima og miljø som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser. Formålet med reglene er å redusere det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen fra offentlige anskaffelser. Reglene gir oppdragsgiver et stort handlingsrom. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) veileder oppdragsgivere om hvordan de kan gjennomføre offentlige anskaffelser i henhold til kravene, og har blant annet eksempler på krav og kriterier som kan stilles i konkrete anskaffelser, og effekt- og analyseverktøy for konkrete anskaffelser. Dette kan redusere oppdragsgivernes ressursbruk knyttet til klima- og miljøkrav.
Det er over tusen offentlige oppdragsgivere i Norge, og antallet ansatte som jobber med offentlige anskaffelser i ulike organisasjoner varierer. Anskaffelsesloven gjelder for statlige myndigheter, fylkeskommunale- og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Noen oppdragsgivere har egne innkjøpsavdelinger, mens andre ikke har egne årsverk som er fullt dedikert til å utelukkende arbeide med innkjøp. Et vellykket innkjøp krever ofte samarbeid mellom bestilleren og det faglige innkjøpspersonellet. Innkjøpsfunksjoner i det offentlige ivaretas dermed av flere ansatte enn dem som er formelt tilknyttet innkjøpsavdelinger. Det finnes ingen komplett oversikt over antall ansatte i offentlig sektor som jobber helt eller delvis med offentlige anskaffelser. Dette var også tilfellet før klima- og miljøkravene trådte i kraft. Det er derfor ikke mulig å si noe sikkert om hvordan antallet ansatte i offentlig sektor har utviklet seg når det gjelder håndtering av offentlige anskaffelser generelt, eller klima- og miljøkravene i anskaffelser spesielt.
Gjennomføring av en innkjøpsprosess krever ofte sammensatt kompetanse, herunder økonomisk styring, kunnskap om anskaffelsesregelverket, regelverk knyttet til den aktuelle varen eller tjenesten, og tekniske vurderinger. Det føres ikke en felles nasjonal oversikt over hvor mye tid offentlige ansatte bruker på spesifikke, avgrensede deler av innkjøpsprosessen eller sektorspesifikke regelverk i hver enkelt anskaffelse. Herunder føres det ikke oversikt over antall ansatte i det offentlige som har brukt hele eller deler av sin arbeidsdag til å beregne utslippsreduksjoner som nullutslipp på byggeplasser eller bruk av klimavennlige materialer som biomasse i asfalt i offentlige anskaffelser.
Anskaffelsesloven regulerer innkjøp av et vidt spenn kontrakter som er ulike i sitt omfang og i sin art. Regelverket gir derfor oppdragsgiverne fleksibilitet til å vurdere hvilke konkrete klima- og miljøhensyn som bør tas i den enkelte anskaffelsen. Dette gjør det mulig å tilpasse anskaffelsen til for eksempel oppdragsgivers behov, budsjett, leverandørmarkedssituasjon og lokale og regionale forhold.
Det ville være svært ressurskrevende dersom regjeringen skulle holde oversikt over hvor mye tid hver enkelt offentlig ansatt til enhver tid brukte til å håndtere ulike regelverk i anskaffelsesprosessen. Dette ville også være i strid med ett av regjeringens mest sentrale mål for anskaffelsesregelverket, nemlig forenkling og kutt i transaksjonskostnader.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at de aller fleste nye jobbene under denne regjeringen har kommet i privat sektor. SSB sine nasjonalregnskapstall viser at antall sysselsatte i Norge økte med 165 000 gjennom forrige stortingsperiode (dvs. fra 3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025). Om lag 18 prosent av denne veksten har kommet i offentlig forvaltning. Til sammenligning økte den samlede sysselsettingen med 95 000 og 108 000 de to foregående stortingsperiodene. Over 40 pst. av sysselsettingsveksten kom i offentlig forvaltning i disse periodene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar