Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Kan Statsråden redegjøre for nye reguleringer samt påbud, forbud og forskrifter gjennomført i perioden 2021-2025 med den hensikt å redusere klima og miljø utslipp, ber om en oversikt per år?

Begrunnelse

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Klima- og miljødepartementet har jobbet bredt med å redusere klimagassutslipp og forurensende utslipp til miljøet de siste årene. Lover og forskrifter er sentrale virkemidler for å redusere klima- og miljøutslipp, og for å nå klima- og miljømål. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste regelverksendringer som er gjennomført på Klima- og miljødepartementets område i perioden 2021-2025 for å redusere slike utslipp.
I perioden 2021-2025 har det blitt vedtatt to nye lover som skal bidra til å redusere klima- og miljøutslipp: vass- og avløpsanleggslova og bærekraftige produkter-loven. Det har også vært ti lovendringer i forurensningsloven, svalbardmiljøloven, klimakvoteloven og klimaloven. De mest sentrale endringene er omtalt i oversikten nedenfor.
Hoveddelen av regelverksendringer på Klima- og miljødepartementets område er forskriftsendringer. Sentrale forskriftsendringer omtales under. I tillegg er det vedtatt en rekke andre mindre forskriftsendringer, som ikke omtales nedenfor. En rekke forskrifter endres relativt ofte på grunn av for eksempel årlige justeringer, endringer i satser, endringer i tekniske vedlegg eller forenklinger. Omsetningskravene for biodrivstoff øker for eksempel i tråd med planlagt opptrapping frem mot 2030, og har fra 2023 vært gjeldende for hele transportsektoren. Mange av forskriftsendringene følger også av endringer i EØS-regelverk og internasjonalt regelverk. På noen områder følger det av regelverkets system at det skal oppdateres kontinuerlig. Enkelte forskrifter endres årlig. Det foretas blant annet en årlig revisjon av HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhet (som er en felles forskrift for KLD og ED for regulering av petroleumsaktiviteten), hvor Miljødirektoratet (og Sokkeldirektoratet) vurderer behovet for endringer av regelverket knyttet til miljø. Dette kan være tekniske endringer eller endringer som innebærer kodifisering av praksis i tillatelser.
Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og det følger av regelverkets system og formål at det skal utvikles kontinuerlig. I perioden 2021-2025 er derfor regelverket endret en rekke ganger ved at miljøgifter og andre farlige stoffer forbys eller reguleres på annen måte for å beskytte helse og miljø. Det gjelder for eksempel regelverket om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) og regelverket om biocider hvor Norge aktivt bidrar. Det fører til mange og hyppige regelverksendringer som det ikke er hensiktsmessig å omtale særskilt.
I 2018 vedtok EU endringer i klimakvotedirektivet for å videreutvikle systemet og øke ambisjonsnivået i lys av klimamålet for 2030. Endringene gjaldt regler for perioden 2021 til 2030. Det ble ikke gjort noen store endringer i strukturen i systemet, og omfanget (både kvotepliktige sektorer og gasser) forble det samme. I årene etter vedtakelsen av direktivet vedtok EU flere utfyllende rettsakter. Klimakvoteregelverket utløste ikke behov for lovendring, men den norske klimakvoteforskriften ble endret en rekke ganger i løpet av 2021 og årene etterpå for å gjennomføre utfyllende EU-regelverk vedtatt med hjemmel i 2018-direktivet. Endringene er i stor grad av teknisk art, for eksempel gjennomføringen av registerforordningen.
Nedenfor følger en oversikt over nye regelverk og regelverksendringer per år. En oversikt over Klima- og miljødepartementets kunngjøringer av forskrifter og lover kan også finnes på Lovdata, i Norsk Lovtidend, og det publiseres normalt sett en oversikt på regjeringen.no over nye regelverksendringer hvert halvår.

2025
Klimakvoteloven ble endret for å innføre EUs nye kvotesystem for veitransport, bygg og andre sektorer (ETS2) i norsk lov. Lovendringen innførte de brede rammene for det nye kvotesystemet. Videre ble klimakvoteforskriften endret for å fullføre innlemmelsen av det nye kvotesystemet i norsk lov. Endringene var i stor grad knyttet til selve kvoteplikten til de omfattede aktørene. I tillegg ble hjemmel for et mulig unntak innlemmet i forskriften. Klimaloven ble også endret ved ny bestemmelse om nytt klimamål for 2035.
En forskrift som gir kommuner mulighet til å innføre påbud om bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser ble innført, og det ble gjort en endring i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Endringen innførte et forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme.
Utslippskrav for passasjerskip i verdensarvfjordene ble fastsatt.
Ny vass- og avløpsanleggslov, som også gjør endringer i forurensningsloven, ble vedtatt i 2025 og trådte i kraft 1. januar 2026. Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men fastsetter også nye rettigheter og plikter for kommunene og abonnenter av kommunale vann- og avløpstjenester. Endringen i forurensningsloven innebærer at kommunen får verktøy til å fjerne overvann fra overbelastede avløpsanlegg. Lovendringene skal bidra til mer effektiv drift av avløpsrenseanleggene, større rettsikkerhet og forutberegnelighet for brukerne av tjenestene samt forebygge forurensning og skader fra styrtregn og økende vannmengder.
I samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ble det fastsatt nytt gjødselregelverk bestående av to nye forskrifter: gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. De to forskriftene erstatter forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Gjødselvareforskriften skal sikre at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften skal sørge for at gjødsla går til plantevekst, samtidig som forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper forebygges gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde.
Det ble også fastsatt endringer i avfallsforskriften kapittel 17 om håndtering av avfall fra utvinningsindustrien som følger opp EUs mineralavfallsdirektiv. Dette innebar i hovedsak språklige og tekniske presiseringer, og direktivet var i hovedsak gjennomført fra før. Endringene innebærer blant annet også at det kreves avfallshåndteringsplan for flere typer avfall. Slike planer skal blant annet bidra til å hindre eller begrense avfallsproduksjon.
Det ble innført nye krav til utsortering og separat innsamling av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje og tekstilavfall fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall. Avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. I 2023 ble det innført krav til utsortering av bioavfall og plastavfall fra husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.
Forurensningsforskriften og avfallsforskriften ble endret slik at det kan gis overtredelses-gebyr for brudd på regler om radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall. Dette skal sikre mer effektiv håndheving og bedre etterlevelse av regelverket, og vil ha en allmennpreventiv effekt.
Avfallsforskriftens krav til produsentansvar for emballasje ble endret for å tydeliggjøre og presisere enkelte plikter, som pliktene produsentene har til å dekke nødvendige kostnader til innsamling og behandling av emballasjeavfall. Innføring av produsentansvar for utstyr fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske ble også vedtatt i 2025. Forskriften gir produsenter plikt til å samle inn og håndtere avfallet gjennom et produsentansvarsselskap.
Avfallsforskriftens krav til grensekryssende transport av avfall ble endret for elektrisk og elektronisk avfall, i tråd med Baselkonvensjonen. Endringen skal sikre bedre kontroll på EE-avfall og forebygge miljøkriminalitet og helse- eller miljøskade ved uforsvarlig håndtering.

2024
Ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) ble vedtatt. Loven er hjemmelsgrunnlag for EUs forsterkede produktrammeverk for bærekraftige produkter og verdikjeder i en mer sirkulær økonomi, som er utviklet de senere årene, og fortsatt er under utvikling.
Klimakvoteforskriften ble endret for å få på plass de første endringene ved innføring av EUs nye kvotesystem for transport, bygg og andre sektorer (ETS2). Forskriftsendringen innførte de første elementene i kvotesystemet i klimakvoteforskriften. Den innførte også krav knyttet til overvåking og rapportering av utslipp i de omfattede sektorene.
Nytt forurensningsregelverk for akvakultur i sjø ble fastsatt, og det ble innført et nytt kapittel 36A i forurensningsforskriften som gjelder for større forurensende virksomhet omfattet av vedlegg I til forurensningsforskriften kapittel 36 (virksomhet som er omfattet av EUs industriutslippsdirektiv, IED). Endringene innebar i stor grad en effektivisering av reguleringen ved at krav i tillatelser ble nedfelt i forskrift.
Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden trådte i kraft.
Det ble også fastsatt endringer i avfallsforskriften som innførte krav om at korker skal sitte fast på drikkeflasker av plast, og det ble stilt krav til andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker til engangsbruk.

2023
Bestemmelsen om klimamål for 2030 i klimaloven ble endret fra ordlyden «Målet skal være at klimagassutslippene i 2030 reduseres med minst 50 og opp mot 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990» til «Målet skal være at klimagassutslippene i 2030 reduseres med minst 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990».
EU vedtok endringer i klimakvotedirektivet, og senere har det blitt vedtatt flere utfyllende rettsakter. Sentrale endringer med hensikt om å redusere klima- og miljøutslipp var 1) innføring av kvoteplikt på utslipp fra maritim transport, 2) tilpasning av regelverket til økt ambisjonsnivå i EUs klimamål for 2030, og 3) innføringen av EUs nye kvotesystem for transport, bygg og andre sektorer (ETS2). Innføring av kvoteplikt for skipsfart ble gjennomført i norsk rett ved endring av klimakvoteloven i 2023, sammen med endringer i klimakvoteforskriften. Innføringen av ETS2 ble gjennomført i norsk rett ved endring av klimakvoteloven i 2025.
På skipsfarten ble krav til overvåkning, rapportering og verifikasjon av klimagassutslipp endret.
Forurensingsloven § 18 om endring og omgjøring av tillatelser ble endret for å gi en hjemmel for omgjøring av tillatelser for å sette nye krav i tråd med EUs industriutslippsdirektiv, som stiller krav til en rekke større industrivirksomheter. I tillegg ble det gjort endringer i avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall. Endringen gjennomførte konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker (BAT-konklusjoner) og tilhørende utslippsnivåer for avfallsforbrenning i henhold til EUs industriutslippsdirektiv.
I 2023 og 2025 ble det vedtatt forskriftsendringer med hjemmel i forurensningsloven § 80 og produktkontrolloven § 12a som gir Miljødirektoratet og statsforvalteren hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for nærmere angitte overtredelser av forurensnings- og produktregelverket.
Et nytt kapittel 33 i forurensningsforskriften om forurensning fra betongproduksjon trådte i kraft. Forurensning fra betongbransjen var allerede omfattet av forurensningsforbudet i forurensningsloven § 7, men det ble nå stilt konkrete krav.
Det ble også fastsatt en forskrift om tilskudd til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Tilskuddsordningen skal bidra i arbeidet med å redusere utslipp av nitrogen, og det kan også gis midler til kompetanseheving og teknologiutvikling.
Avfallsforskriftens krav til returselskapene om å samle inn kasserte bærbare batterier ble økt fra 30 prosent til 65 prosent for løse bærbare batterier.

2022
Lokal luftkvalitet reguleres i forurensningsforskriften kapittel 7, der § 7-6 fastsetter grenseverdier for blant annet forurensning i utelufta. I 2022 ble nivået for lovlig konsentrasjon av svevestøv i utelufta senket. De nye verdiene har bakgrunn i en samlet anbefaling fra Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet om å skjerpe grenseverdiene for svevestøv.
Det ble også fastsatt regler for utslipp av nitrogenoksider fra lasteskip i verdensarvfjordene.

2021
Det lovfestede klimamålet i klimaloven for 2030 og 2050 ble endret til å reflektere oppdaterte klimamål.
Et forbud mot enkelte engangs plastprodukter (blant annet sugerør, bomullspinner og bestikk) trådte i kraft. Det ble også innført merkekrav til blant annet våtservietter, tamponger og drikkebegre som inneholder plast, og regler om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale.
Forurensningsforskriften kapittel 27 om utslipp fra forbrenningsanlegg med rene brensler ble endret for å gjennomføre EU-direktiv om utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg (EU) 2015/2193).
Det ble fastsatt regler for utslipp av nitrogenoksider fra skip i verdensarvfjordene.
Avfallsforskriften ble endret for å innføre nye EU-krav om beregning og rapportering av innsamling og behandling av EE-avfall.
Ny forskrift om Van Mijenfjorden nasjonalpark på Svalbard trådte i kraft. Verneområdet ble utvidet ved den nye forskriften. Forskriften inneholder blant annet et forbud mot utslipp av forurensning samt et forbud mot å lagre eller etterlate stoffer eller gjenstander som kan medføre fare for forurensning. Den nye forskriften viderefører i stor grad tidligere regler om forurensing/utslipp.
Ny bestemmelse i svalbardmiljøloven § 82a trådte i kraft. Bestemmelsen stiller krav til at skip som anløper territorialfarvannet rundt Svalbard ikke skal bruke eller ha om bord petroleumsbasert drivstoff med høyere viskositet, tetthet eller stivepunkt enn det som er tillatt for marin gassolje. Marin gassolje er definert i en egen forskrift 13. desember 2021 nr. 3514 om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a.