Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): I forbindelse med Prop. 87 S (2023-2024) ble det fremhevet og pekt på en satsning på langtrekkende droner. Dette skulle skje på Andøya i samarbeid med Andøya Space med innfasing fra og med 2029. Den samme satsingen ble fremhevet i valgkampen av statssekretær Gerhardsen i FD. I dronestrategien som er fremlagt er ikke noe av dette nevnt i særlig grad.
Hva er status på dronesatsingen på Andøya og er ambisjonsnivået endret fra langtidsplanen?

Begrunnelse

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Langtidsplanen legger til grunn en anskaffelse av langtrekkende droner med tilpassede sensorer for vedvarende overvåkning med vekt på maritime interesseområder i nord for å styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering. Det er videre forutsatt at dronene skal ha base på Andøya. Med bakgrunn i at dette er en ny og kompetansekrevende kapabilitet for Forsvaret, la langtidsplanen til grunn at satsingen gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte.
Det er derfor inngått et samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner i den hensikt å bygge kompetanse på kapabiliteten og operasjoner i nordområdene. Luftforsvaret har ansatt personell som skal arbeide med langtrekkende droner på Andøya, og planlegger i tillegg å sende personell til Storbritannia i 2026 for opplæring. Samarbeidet med Storbritannia om langtrekkende droner innebærer ikke et systemvalg, men er innrettet for å bygge kompetanse og erfaring som kan benyttes i den videre prosessen.
Dette samarbeidet med Storbritannia er også omtalt i dronestrategi for forsvarssektoren. Dronestrategi for forsvarssektoren er innrettet for å skape overordnede rammer og retning for utvikling, anskaffelse og anvendelse av alle typer droner i luften, på land, på og under vann og forsvaret mot disse. Strategien omhandler ingen konkrete endringer i den vedtatte forsvarsstrukturen. Hensikten med strategien er å sette forsvarssektoren ytterligere i stand til å følge den droneteknologiske og konseptuelle utviklingen, herunder gjennom tettere og tidligere samarbeid med næringsliv, kunnskapssektor og allierte.
Det er igangsatt en prosess for å vurdere en videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren, der det også er initiert en dialog med Stortinget. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Den teknologiske og konseptuelle videreutviklingen av bruk av droner og droneforsvarssystemer i forsvarssektoren vurderes, som en rekke andre kapabiliteter, som en integrert del av dette helhetlige arbeidet.