Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvilken praksis gjelder for oppfølging av dispensasjonssøknader i de ulike statsforvalterembetene, og er regjeringen tilfreds med ulik praktisering?

Begrunnelse

I VG kan vi lese at Statsråd Nordtun og mannen fikk tillatelse til å bygge en 130 kvadratmeter stor hytte bare 11,5 meter fra vannkanten i et område med byggeforbud i strandsonen. Kommunen ga dispensasjon til tross for at saksbehandlerne hadde konkludert med at ingen av vilkårene for unntak var oppfylt.
Jurist og dispensasjonsekspert Nikolai Winge sier til DN at byggetillatelsen skulle vært stanset og at «det er nesten aldri lov å rive et anneks for å bygge en helt ny hytte i strandsonen».
Statsforvalteren ble varslet to ganger om saken, men valgte ikke å påklage dispensasjonsvedtaket. De oppgir at de kun vurderer lovligheten dersom noen klager.

Svar

Bjørnar Skjæran: Først vil jeg presisere at jeg ikke kan ta stilling til den konkrete saken fra Farsund kommune. Saker etter plan- og bygningsloven behandles i all hovedsak av kommunene og statsforvalterne. Departementet tar kun stilling til konkrete saker dersom de kommer inn til departementet som en forvaltningssak eller i forbindelse med søksmål.
Generelt bygger plan- og bygningsloven på et prinsipp om at kommunale vedtak om arealendringer skal gjennomføres etter en planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner som vil kunne vanskeliggjøre en helhetlig arealdisponering og samordning av sektorinteresser. Endringer i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ble vedtatt i Stortinget ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovens krav innebærer at dispensasjon er en unntaksbestemmelse, og en sikkerhetsventil. Både kommunene og statsforvalterne må følge lovens materielle krav. Hvis lovens krav ikke følges, vil et dispensasjonsvedtak være ugyldig.
Statsforvalterne er i denne sammenheng en viktig rettssikkerhetsgarantist for kommunale enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Embetene er satt til å sikre likebehandling og forutsigbarhet for tiltakshavere, naboer og andre berørte. Statsforvalterne skal også sikre at nasjonale og viktige regionale interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt i enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven. Statsforvalteren har blant annet klagerett der de er tillagt sektorinteresser. Dette gjelder flere viktige områder, blant annet forurensning, naturvern, friluftsinteresser, landbruk, skogbruk, samfunnssikkerhet og strandsonen.
Jeg er opptatt av at regelverket skal være forutsigbart og praktiseres likt. Dette sikres gjennom generelle krav i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Reglene gir imidlertid ingen garanti for at det ikke kan oppstå feil. Gjennom styringsdialog og veiledning av statsforvalterembetene arbeider departementet også kontinuerlig med å sikre en enhetlig og god praksis fra statsforvalterne. Jeg mener at dette også bidrar til å sikre lik praksis i saker der statsforvalteren er involvert i kommunale enkeltsaker om dispensasjon.