Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er Norges strategi for å sikre norsk assosiering til EUs konkurranseevnefond (ECF)?

Begrunnelse

EU er Norges viktigste handelspartner og en viktig alliert i en tid preget av økende geopolitisk uro. Europakommisjonen la i juli 2025 frem forslag til nytt langtidsbudsjett for perioden 2028–2034, som setter den strategiske retningen for EUs politikk og programutforming. Budsjettet innebærer en betydelig styrking av tiltak for å fremme europeisk konkurranseevne, sikkerhet og strategisk autonomi. Av et samlet budsjett på om lag 24 000 milliarder kroner foreslås 5 311 milliarder kroner avsatt til et nytt europeisk konkurranseevnefond (ECF). Fondet vil samle flere av de programmene Norge deltar i i dag. Norske bedrifter har i inneværende programperiode (2021–2027) hentet om lag 4,1 milliarder kroner i tilskudd fra disse programmene, i tillegg til betydelige beløp i form av egenkapital, lån og garantier.

Deltakelse i EU-programmer gir ikke bare finansiering, men også tilgang til internasjonal ekspertise, nettverk og eksportmarkeder. Forslaget om et konkurranseevnefond er derfor svært positivt for norsk næringsliv. En styrking av de nasjonale næringsrettede virkemidlene kombinert med full assosiering til EUs konkurranseevnefond vil være viktig for å styrke norsk konkurranseevne, bidra til grønn og digital omstilling samt sikre norsk næringsliv en plass i fremtidens europeiske verdikjeder.

Svar

Cecilie Myrseth: Europakommisjonen la 16. juli 2025 frem forslag til et nytt flerårig budsjett for den europeiske union (EU) for perioden 2028–2034, inkludert forslaget om et nytt europeisk konkurranseevnefond. Europakommisjonens forslag om et konkurranseevnefond er nå oversendt til Rådet og Europaparlamentet for behandling, og endelig vedtak om budsjett og programstruktur vil trolig ikke foreligge før høsten 2027.
Deltakelse i EU-programmer er viktig for bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører, blant annet fordi det gir tilgang til kompetanse, nettverk, infrastruktur og markeder. Det er imidlertid viktig å gjøre en helhetlig vurdering av programforslaget og nytten av norsk deltakelse, før vi tar endelig stilling til deltakelse i hele eller deler av konkurranseevnefondet.
Som en del av grunnlaget for en slik vurdering er det igangsatt flere evalueringer av norsk deltakelse i nåværende programperiode, og det ble arrangert et innspillsmøte 24. november 2025 om konkurranseevnefondet og Horisont Europa. Der holdt 35 ulike virksomheter innlegg, og departementene har i etterkant mottatt 40 skriftlige innspill fra sentrale aktører fra næringsliv, foreninger og offentlig sektor. Innspillene er publisert på regjeringen.no.
Norge kan gi innspill til innretningen av programmet frem til rettsaktene for konkurranseevnefondet, øvrige forslag til programmer og langtidsbudsjettet er ferdigforhandlet. Vi samarbeider tett med øvrige EØS-EFTA-land gjennom EFTA-strukturen, og det er allerede sendt et felles innspill om deltakerrettigheter til EUs institusjoner. Vi vil også i fortsettelsen vurdere behovet for eventuelle ytterligere innspill til den pågående forhandlingsprosessen i EU.
Konkurranseevnefondet omfatter flere statsråders sektoransvar. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet med konkurranseevnefondet. I tillegg koordinerer Utenriksdepartementet arbeidet med å vurdere alle programmene under EUs nye langtidsbudsjett, inkludert våre deltakerrettigheter under EØS-avtalen.
Norske myndigheter må gi en foreløpig tilbakemelding til Europakommisjonen om norsk deltakelse i programmene i februar 2027. Regjeringen vil ta stilling til norsk deltakelse i hvert enkelt program, etter at EU har gjort endelig vedtak for ny programperiode. Innlemmelsen av rettsaktene om programmene i EØS-avtalen vil finne sted etter beslutning i Stortinget. Spørsmål om norsk deltakelse og tilhørende kostnader behandles i den ordinære budsjettprosessen.