Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Hva er vurderingen bak føringen fra norske myndigheter om at sju dager med legemidler hjemme i egenberedskap er tilstrekkelig?

Begrunnelse

Egenberedskap for legemidler har fått økt oppmerksomhet de siste årene, spesielt etter pandemier og globale leveranseutfordringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) anbefaler at alle husstander har egenberedskap med legemidler for minst 7 dager. Dette gjelder faste medisiner og medisinsk utstyr på resept, som stomiutstyr, kateter og inkontinensprodukter.
Andre land har andre anbefalinger, som for eksempel Sverige, hvor anbefalingen er én måned for personer med stabil og langvarig behandling.

Svar

Jan Christian Vestre: Egenberedskap er en sentral del av samfunnets robusthet i møte med kriser. Som stortingsrepresentanten påpeker, er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samråd med Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har ansvar for å gi råd om egenberedskap for legemidler. Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke slik at kommuner og nødetater kan prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
I 2024 skjerpet DSB rådene om egenberedskap blant annet ved å oppjustere anbefalt varighet på egenberedskapen for legemidler fra tre til syv dager, som har bidratt til å styrke forsyningssikkerheten for legemidler. Behovet for egenberedskap vil variere avhengig av den enkelte brukerens situasjon og behov. Enkelte vil for eksempel ha behov for å hente ut ny forsyning på apoteket i god tid før eget lager med faste legemidler har gått tomt. Dagens anbefaling om egenberedskap for syv dager gir et visst handlingsrom.
DMP har overordnet ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler. Dette inkluderer å vurdere anbefalingen om egenberedskap for legemidler, for eksempel om anbefalt varighet for egenberedskap bør utvides. DMP har dialog med både DSB og Helsedirektoratet om egenberedskapsrådene.
Jeg understreker imidlertid at egenberedskap er ment som en førstelinjeberedskap. Under pandemien ble det etablert betydelige nasjonale legemiddelberedskapslagre for både primær- og spesialisthelsetjenesten. Lagrene ble fylt opp med 3–6 måneders forbruk av utvalgte legemidler som er vurdert kritiske for pasientbehandling. I tillegg finnes det en rekke andre tiltak som sikrer at legemidler når frem til de som trenger dem, blant annet rasjonering og import av utenlandske pakninger.