Spørsmål

Simen Velle (FrP): Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige har i brev til UHR fire forslag som de ønsker at rådet skal ta opp med KD for å endre opptaksregelverket i utdanninger med skikkethetsvurderinger. De peker på at manglende norskkunnskaper de siste årene har blitt et stadig større problem på universiteter og høgskoler over hele landet, og at svake norskkunnskaper blant sykepleierstudenter med norsk som andrespråk kan bli en fare for pasientsikkerheten.
Vil statsråden følge opp forslagene fra skikkethetsnettverket?

Begrunnelse

Khrono hadde den 19.12.2025 en sak om problemene med dårlige norskkunnskaper, og at opptaksregelverket i utdanninger med skikkethetsvurderinger, som lærer- og sykepleierutdanningene må endres. I artikkelen presenteres blant annet fire forslag fra skikkethetsnettverket som de ønsker at UHR skal ta opp med Kunnskapsdepartementet:
• Revisjon av opptakskrav. Norskfaget bør differensieres på samme måte som matematikk, slik at karakterer fra ulike nivåer ikke vurderes som likeverdige ved opptak til studier som krever høy språkkompetanse. Særlige tiltak bør vurderes for «norsk kort botid».
• Utredning av mulig språkkrav for profesjonsutdanninger. I tillegg til faglige krav bør det stilles krav om dokumenterte norskferdigheter, muntlig og skriftlig, på et nivå som gjør studenten i stand til å tilegne seg og bruke profesjonelt språk i praksisfeltet. Målet er å sikre at studenter har et minimum av språkkompetanse for å lykkes.
• Nasjonale føringer for språkstøtte i profesjonsutdanninger. Etablere nasjonale føringer for obligatoriske språkkurs for studenter som identifiseres med svake norskferdigheter, samt standardisert språkstøtte integrert i profesjonsutdanningene.
• Tydelig informasjon til søkere. Studieprogrammene bør tydelig informere om at gode norskferdigheter er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet og møte kravene i skikkethetsvurderingen.

Svar

Sigrun Aasland: Problemstillingene representanten Velle viser til, og som ble omtalt i Khrono, er noe jeg har blitt gjort kjent med tidligere. Jeg har for en tid tilbake oppfordret sektoren til å kartlegge omfanget av og detaljene rundt dette. Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til å skaffe til veie mer konkret informasjon. For å kunne vurdere mulige tiltak, må vi ha et bredere kunnskapsgrunnlag, blant annet knyttet til omfang, om det er knyttet til en eller flere studentgrupper og hvilket opptaksgrunnlag disse har kommet inn på studier med. Det er per i dag altså for tidlig å konkludere på om tiltakene foreslått av skikkehetsnettverket er de rette for å løse denne utfordringen.
Det er i dag et krav at søker skal ha generell studiekompetanse for å være kvalifisert til høyere utdanning, og i denne kompetansen ligger det et krav om å ha norskfaget på 393 timer i norsk videregående skole. De som ikke har gått i norsk skole må dokumentere norskkompetanse på et visst nivå (B2-nivå i Det felles europeiske rammeverket for språk) for å bli kvalifisert og det er flere måter (tester) en søker kan dokumentere dette nivået på. Jeg antar at utfordringen det vises til i denne saken, vil gjelde på flere utdanningsområder enn kun sykepleierstudiet. Det er selvfølgelig viktig at studenter på helsefag har et godt norsk språk, men dette gjelder også på de fleste andre studier.
Vi trenger bedre kunnskap om hva som faktisk er problemet før vi kan komme med gode løsninger. Derfor jobber jeg nå med å skaffe den nødvendige informasjonen. Jeg er glad for at vi er flere som engasjerer oss i dette viktige spørsmålet.