Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt at han mener USAs «utenomrettslige operasjoner, som undergraver folkeretten, er uakseptable».
Når skal regjeringen handle i tråd med uttalt politikk om å støtte folkeretten og i tråd med sentrale norske sikkerhetsinteresser, ved å ta tydelig avstand fra USAs folkerettsstridige drap, militære blokade og kapring av oljetankere med venezuelansk olje i internasjonalt farvann?

Begrunnelse

USAs president Donald Trump erklærte 17. desember en militær blokade av Venezuela og at hensikten er å ta olje og land fra Venezuela:

«Venezuela er fullstendig omringet av den største flåtestyrken noensinne samlet i Sør-Amerikas historie. Den vil bare bli større og sjokket vil bli som noe de aldri har sett før -inntil de returnerer til USA all oljen, landet og andre eiendeler de stjal fra oss.»

«Derfor beordrer jeg en total og fullstendig blokade av alle sanksjonerte oljetankere som går inn og ut av Venezuela.»

Ifølge folkerettsekspert Ryan Goodman utgjør dette en aggresjonsforbrytelse, en av fire forbrytelser under Den internasjonale straffedomstolens jurisdiksjon.
Trumps erklæring av militær blokade mot Venezuela, der hovedingrediensene er like deler desinformasjon, historieforfalskning og trusler samt en folkerettsstridig ordre, speiler slik sett sentrale deler av Putins de facto krigserklæring mot Ukraina 24. februar 2022, bare fremført i MAGA-format på sosiale medier.
Trump har uttalt følgende om sin forrige presidentperiode (2016-2020), da amerikansk hybridkrig inkluderte et mislykket militært angrep på Venezuela ledet av leiesoldatfirmaet Silvercorp USA:

«Venezuela var klar til å kollapse og vi ville tatt over og vi ville beholdt all den oljen».

Flere FN-instanser har bedt verdens regjeringer fordømme USAs folkerettsstridige drap og krigstrusler mot Venezuela. Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt at USAs «utenomrettslige operasjoner som undergraver folkeretten, er uakseptable» og advarte om at Vesten kommer under økende kritikk for doble standarder om folkeretten.
Norge er et lite land, der olje, gass og fisk eksportert med skip utgjør en stor del av økonomien og med en uforutsigbar stormakt som nabo. Få land i verden er mer utsatt enn Norge, dersom USA lykkes med å danne presedens for at stormakter ustraffet kan angripe oljeproduserende kyststater gjennom folkerettsstridig sjøblokade, militær erobring av oljetankere og trussel om full krig, i den åpent erklærte hensikt å tilrane seg det angrepne landets oljeressurser. Spørsmålsstiller mener en manglende norsk fordømmelse vil bidra til å undergrave sentrale norske sikkerhetsinteresser og bryte med regjeringens uttalte politikk om at folkeretten, for å beskytte Norge, må gjelde for alle.

Svar

Espen Barth Eide: Utviklingen i Venezuela de første dagene i det nye året er en dramatisk eskalering av en allerede svært anspent situasjon. Amerikanske styrker gjennomførte natt til 3. januar d.å. en omfattende militær aksjon i Venezuela og pågrep president Maduro og førstedamen. De er nå stilt for retten i USA, tiltalt for narkoterrorisme. I mitt svar vil jeg referere til disse hendelsene, som har funnet sted etter at representanten Moxnes stilte sitt spørsmål.
Jeg viser også til tidligere svar på spørsmål fra representantene Moxnes og Bergstø (SV) vedrørende situasjonen i og utenfor Venezuela. Regjeringen står fast på den linjen som da ble gjort rede for, herunder respekt for folkeretten og inkluderende politiske prosesser som respekterer befolkningens rettigheter. Regjeringen fastholder at:
- Folkeretten er universell og forpliktende for alle stater. Den amerikanske militære aksjonen i Venezuela er ikke i tråd med folkeretten.
- Utviklingen i Venezuela er en dramatisk eskalering av en situasjon som har svært anspent lenge.
- Maduro-regimet mangler demokratisk legitimitet. Trass i at valget i 2024 viste at regimet ikke lengre hadde flertallets støtte, har Maduro klamret seg til makten. Selv om Maduro-regimet mangler demokratisk legitimitet, gir ikke det USA en rett til å gripe inn i Venezuela militært.

Jeg har tydelig uttalt at den amerikanske militæraksjonen i Venezuela natt til 3. januar ikke er i tråd med folkeretten. Denne militære aksjonen mot en suveren stat var både i strid med maktforbudet nedfelt i FN-pakten og et brudd på folkerettens regler om immunitet for statsoverhoder.
Norge har en klar linje i utenrikspolitikken på at folkeretten er universell og må respekteres av alle. Dette er vi tydelige på i alle internasjonale fora der folkerettslige spørsmål diskuteres. Brudd på folkeretten er uakseptable, uansett hvor de begås og av hvem.
Vi har kontakt med nærstående allierte og andre om situasjonen. Vårt forhold til USA er solid. Og vår allianse med USA er sterk og tåler uenighet. Reaksjonene fra EU og de nordiske landene er også at folkeretten, inkludert FN-pakten, må respekteres.
Vi fortsetter å følge situasjonen i og rundt Venezuela nøye. Sikkerhetsrådet avholdt et hastemøte om saken mandag 5. januar, der det gjennomgående ble vist til viktigheten av respekt for folkeretten.
En fredelig overgang til demokratisk styre er eneste farbare vei i Venezuela. Dette forutsetter inkluderende politiske prosesser som respekterer befolkningens rettigheter.