Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Føringene ved etableringen av det psykiatriske tilbudet i Nordland har vært å tilby høyest mulig kompetanse nærmest der folk bor. I en VG-sak 29.12.2025 er det vist til en systematisk nedbygging av distriktspsykiatriske i Vesterålen og Lofoten over flere år.
Gjelder budskapet om høyest mulig kompetanse nærmest der folk bor fortsatt og hvordan vil statsråden styrke DPS-tilbudet i Nordland og Nord-Norge for å tilby nødvendig helsehjelp og også redusere kostnader for politiet slik at de kan prioritere kriminalitetsbekjempelse?

Begrunnelse

Psykiater Reiulf Ruud flyttet til Nord-Norge på 80-tallet og bygget opp det psykiatriske tilbudet i Vesterålen som ifølge VG etter hvert ble landsledende. Føringen den gang, som var avgjørende for at han flyttet til Vesterålen, var at det skulle være «høyest mulig kompetanse, nærmest der folk bor».
Viser til sak i VG 29.12.2025 som peker på en systematisk nedbygging av distriktspsykiatriske tilbud i Vesterålen og Lofoten over flere år. I oppdragsbrev fra departementet er det gjentatte ganger blitt pekt på at slike tilbud skal styrkes. Til tross for dette har utviklingen vært i motsatt retning. Nå skal Vesterålen med sine 8 gjenværende døgnplasser dekke et område på rundt 56 000 personer.

I 2014 gikk man fra tre behandlingstilbud til 1 og 24 døgnplasser ble redusert til 8. I 2024 ble det foreslått å legge ned de siste gjenværende plassene i Vesterålen. Dette ble stoppet etter diskusjoner i regjering. Ruud beskriver en situasjon hvor det er et nåløye for å få helsehjelp i Norge. Politiet i Lofoten og Vesterålen på sin side peker på økte kostnader som følge av reduksjonen av helsetilbud. Andre politioppgaver blir nedprioritert som følge av det svekkede tilbudet. Politiet i Lofoten og Vesterålen melder om minst 10 til 15 politioppdrag i måneden som ofte varer mellom 2 til 18 timer per oppdrag hvor politiets ressurser ubetinget låses til helseoppdrag.
Psykiater Ruud peker på at det «nærmest er ingen politisk styring» av helsesektoren i dag, slik utviklingen går.

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av styrking av det distriktspsykiatriske tilbudet i Norge og tilbudet til de med alvorlig psykisk lidelse. Dette er lagt det inn som føringer i Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2025 ga vi de regionale helseforetakene i oppdrag å legge fram planer for å øke døgnkapasiteten i tråd med deres egne vurderinger av framtidige behov.

For å besvare spørsmålet har jeg innhentet informasjon fra Helse Nord RHF som også har hentet inn informasjon fra Nordlandssykehuset. Jeg gjengir nedenfor fra svaret herfra: «Det har lenge vært et politisk og faglig mål å utvikle psykisk helsevern mot mer poliklinisk og ambulant virksomhet for allmennpsykiatriske tjenester. Som følge av disse føringene og utviklingen av flere og bedre behandlingsmetoder, har det vært en dreining fra døgnbehandling til dagbehandling de siste 20 årene, noe som også har skjedd i Vesterålen. Det er derfor blant annet opprettet FACT- og Akuttambulante team i Lofoten og Vesterålen, samt startet opp med mer intensive behandlingsmetoder innenfor dagbehandling. Samtidig registrerer vi nå en politisk og faglig dreining mot å styrke døgnkapasiteten nasjonalt. Denne utviklingen følger vi nøye og det har betydning for hvordan vi planlegger våre tjenestetilbud.

Helse Nord RHF gjennomførte i 2023/2024 et arbeid for å se på fremtidig bærekraft innenfor sine tjenester. Under det arbeidet var ett av forslagene å flytte de 8 døgnplassene fra Stokmarknes til Bodø. Det var ikke noe forslag om nedleggelse. Man valgte å ikke gå videre med dette forslaget, og det er derfor ingen pågående prosesser om endringer knyttet til døgnenheten i Vesterålen.

Det er viktig å understreke at pasienter i Vesterålen, i likhet med øvrige kommuner tilhørende Nordlandssykehuset, benytter alle døgntjenester ved Psykisk helse- og rusklinikken, Nordlandssykehuset. Det vil si at døgnplasser som er organisert i Bodø også inngår som en del av det helhetlige tilbudet til pasienter fra Vesterålen.

Døgntilbudet i Vesterålen er ikke hjemlet for bruk av tvang. Ved behov for tvangsinnleggelse må pasientene til Bodø, noe som er uendret gjennom hele perioden det refereres til i spørsmål nr. 995. Det er også strengt lovregulert hvem som har anledning til å holde tilbake personer mot sin vilje, noe som begrenser spesialisthelsetjenestens mulighet til å bidra i enkelte tilfeller. Nordlandssykehuset opplever å ha et godt samarbeid og en god dialog med Nordland politidistrikt, hvor vi blant annet ser på muligheter for forbedring av både tjenester og samarbeid. Det er i alles interesse at politiet har ressurser til å prioritere kriminalbekjempelse.

Vi jobber målrettet med rekruttering, kompetansebygging og stabilisering i alle våre fagmiljøer, herunder også ved DPS. Samtidig arbeider vi for å sikre tilstrekkelig døgnkapasitet for de alvorligst psykisk syke, i tråd med nasjonale føringer og regionale prioriteringer. Vi er opptatt av at alle våre pasienter, uavhengig av hvor de bor i opptaksområdet, skal ha et faglig godt tilbud.»

Helse Nord RHF opplyser videre: «I likhet med resten av landet har det i perioden etter opptrappingsplanen (1998-2006) vært en reduksjon i antall døgnplasser i psykisk helsevern i Helse Nord. Antall døgnplasser i Nordlandssykehuset HF ble redusert med ca. 40 plasser i perioden 2011 til 2016. De to døgnenhetene som omtales i VG er blant disse.

Helse Nord har i dag, inkludert Nordlandssykehuset HF, en samlet døgnkapasitet som er betydelig høyere enn nasjonalt gjennomsnitt.

Saken i VG viser til målsetningen om «høyest mulig kompetanse nærmest der folk bor».

Som svaret fra Nordlandssykehuset HF viser til har tenkningen om både bruk av døgnbehandling og ansvarsdeling mellom sykehus og kommuner endret seg betydelig siden 1982. Kommunen skal i dag sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Formålet med å overføre mer ansvar til kommunene var å unngå innleggelser i spesialisthelsetjenesten når dette ikke er ønskelig eller nødvendig ut fra en helhetlig medisinsk og psykososial vurdering. Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud til personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer skulle gi større muligheter til å komme tidligere til og om mulig unngå behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten.»

Helse Nord RHF opplyser at politiet i all hovedsak bistår i transport av pasienter til tvungent psykisk helsevern. Det er ikke befolkningsgrunnlag i Lofoten og Vesterålen til å etablere et slikt tilbud. En økning i antall DPS-døgnplasser i Vesterålen vil derfor ikke redusere behovet for polititransport.