Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:996 (2025-2026)
Innlevert: 30.12.2025
Sendt: 02.01.2026
Besvart: 07.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Mirell Høyer-Berntsen (SV)

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): VG har dokumentert at mer enn 30 drapsofre hadde aktivt eller tidligere besøksforbud mot gjerningspersonen, og politiets manglende oppfølging av brudd kritiseres.
Er statsråden enig i at dette er et område som må prioriteres i større grad, og hvilke endringer vil statsråden iverksette for å forhindre nye drap og voldshandlinger som følge av manglende oppfølgning av brudd på besøksforbud fremover?

Begrunnelse

Besøksforbud er et sentralt forebyggende tiltak i norsk lov som skal beskytte personer som står i fare for vold eller trakassering fra en annen person. Likevel viser VG‑kartlegging at minst 34 personer som senere ble drept, hadde aktivt eller tidligere besøksforbud mot gjerningspersonen. Ofre som gjorde alt riktig, som varslet, ba om hjelp og stolte på systemet, men likevel ikke ble beskyttet.

Når en person med besøksforbud likevel får mulighet til å oppsøke ofrene, viser det at systemet ikke fungerer slik det skal. Dette er tragedier vi kunne og burde ha forhindret.

Denne statistikken illustrerer en alvorlig svakhet i dagens praksis: besøksforbud alene gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse når risikoen for vold og drap er høy. Vold i nære relasjoner er en av våre mest alvorlige samfunnsutfordringer.

Manglende rask og konsekvent oppfølging skaper utrygghet for ofrene, svekker tilliten til politiet og øker risikoen for at volden eskalerer. Artiklene dokumenterer at dette er et systematisk problem, ikke enkeltstående hendelser. Eksperter og advokater peker på at mer målrettede og effektive tiltak, som elektronisk overvåking ved brudd (omvendt voldsalarm), klarere retningslinjer og rask oppfølging, er nødvendig for å beskytte utsatte personer.

Det er avgjørende at Statsråden sikrer at politiet har klare rutiner, tilstrekkelige ressurser og nødvendige verktøy for å reagere raskt ved brudd på besøksforbud. Dette inkluderer både styrket bruk av teknologi, nasjonale standarder for oppfølging, opplæring av personell, samt evaluering og rapportering av politiets håndtering. Samarbeid med krisesentre og andre.

Formålet med dette spørsmålet er å fremheve behovet for konkrete, målbare og tidfestede tiltak som gjør at besøksforbud faktisk fungerer som det skal: å beskytte liv og forhindre at nye drap og alvorlige voldshandlinger skjer.

Det er derfor helt nødvendig at statsråden redegjør for hvilke konkrete initiativ og endringer som vil bli iverksatt for å sikre at politiets oppfølging av brudd på besøksforbud fremover skal forhindre nye drap og voldshandlinger.

Vi skylder disse ofrene og alle andre som ber om beskyttelse å gjøre alt i vår makt for at dette aldri skjer igjen.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Vold i nære relasjoner er uten tvil en stor samfunnsutfordring i Norge. I ytterste konsekvens kan denne volden føre til tap av liv og det er derfor helt vesentlig at politiet benytter de beskyttelsestiltak de har til rådighet og at de følges opp på en måte som bidrar til å gi nødvendig trygghet.

Regjeringen har tatt en rekke grep for at politiet og hjelpeapparatet skal være bedre rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget – å beskytte befolkningen mot vold, overgrep og drap. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som løper i perioden 2024-2028, er regjeringens fremste verktøy i dette arbeidet. Implementeringen av de 122 tiltakene i planen er godt i gang og en egen statusrapport for arbeidet ble offentliggjort i juni 2025.

Opptrappingsplanen bygger blant annet på anbefalingene i Partnerdrapsutvalgets utredning hvor manglende risikovurdering, systematikk og samarbeid i arbeidet for å beskytte voldsutsatte ble løftet frem.

Et viktig tiltak i opptrappingsplanen var derfor å øke bruken av omvendt voldsalarm. Nye regler trådte i kraft i april 2024 og har ført til en formidabel økning i bruken. I desember anslo Politidirektoratet at antallet ilagte omvendte voldsalarmer ville ligge et sted mellom 350 – 400 ved utgangen av 2025.

Oslopolitiet har hatt gode resultater gjennom å jobbe etter den såkalte RISK-modellen, hvor politispesialister og sosial- og helsefaglige ansatte arbeider sammen i team for å forebygge ny vold i nære relasjoner. Arbeidet er systematisk og innsatsen rettes både mot voldutsatte, voldsutøvere og utsattes barn. Regjeringen vil etablere RISK i alle politidistrikt, og har startet opp med Nordland, Sør-Vest og Sør-Øst politidistrikt.

For å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere satte regjeringen ned en permanent partnerdrapskommisjon høsten 2024. Kommisjonen skal gjennomgå alle partnerdrap for å avdekke systemsvikt, lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap. Kunnskap fra partnerdrapskommisjonen vil sette oss bedre i stand til å forebygge partnerdrap. Kommisjonen er godt i gang med sine undersøkelser og første rapport kan forventes i løpet av høsten 2026.

Det er viktig at vi nå gjennomfører de tiltak vi allerede har planlagt og at disse gis mulighet til å gi den forventede effekt. Samtidig har departementet, i samarbeid med Politidirektoratet, en fortløpende vurdering av behovet for å ytterligere styrke arbeidet med å beskytte volds- og trusselutsatte.