Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Oppropet «Vis oss handlekraft!» fra Stine Sofies Stiftelsen og over 20 andre organisasjoner viser at mange tiltak mot vold og overgrep mot barn ikke gjennomføres raskt nok, og at barn mangler akutt hjelp.
Hva vil statsråden gjøre for å løfte oppropets krav om finansiering, tydelige prioriteringer og styrket kompetanse på dagsorden, og hvilke konkrete tiltak vil sikre at barn får rask hjelp, forebygging og fagfolk med nødvendig kompetanse i denne stortingsperioden?

Begrunnelse

Vold og seksuelle overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem med veldokumenterte livslange konsekvenser for barns psykiske og fysiske helse, skolegang og sosiale fungering. Oppropet «Vis oss handlekraft!», signert av Stine Sofies Stiftelsen og over 20 andre organisasjoner, peker på at arbeidet mot vold og overgrep har stagnert, og at mange tiltak fra opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn (vedtatt 2024) ikke gjennomføres raskt nok. Mange barn får ikke nødvendig akutt hjelp eller beskyttelse, og utdanningene til helsepersonell, lærere og sosialarbeidere gir ikke tilstrekkelig handlingskompetanse.
Oppropet fremhever tre hovedkrav: (1) Finansiering for å sikre rask og full gjennomføring av opptrappingsplanen og vedtatte tiltak, (2) tydelige signaler og prioriteringer fra regjering og etater om at vold og overgrep er et stort folkehelseproblem og skal prioriteres i budsjetter, tildelingsbrev og rundskriv, og (3) styrket kompetanse i utdanningene til helsepersonell, lærere og sosialarbeidere, slik at de kan handle effektivt når barn utsettes for vold og overgrep.
Tall fra flere distrikter, viser at barn lever under voldsalarm, på hemmelig adresse eller med gjerningsperson i hus, uten tilstrekkelig oppfølging og beskyttelse. Barnehus mangler ofte medisinsk personell, tilrettelagte avhør for de yngste barna har gått ned, og lav oppklarings- og høy henleggelsesprosent gjør at mange barn risikerer å falle mellom tjenestene. Dette gjelder både urbane og distriktsområder, som mitt hjemfylke, Agder, hvor sårbare barn ikke alltid får rask nok hjelp.
For at oppropets krav skal få reell effekt, må tiltakene løftes opp på statsrådens dagsorden som et prioritert område. Arbeidet må sikre full gjennomføring av opptrappingsplanens tiltak, styrket forebygging og tidlig innsats, inkludert lavterskeltilbud og tverrsektorielt samarbeid, akutt hjelp og tilrettelagte avhør for alle utsatte barn, og kompetanseheving i utdanningene.
Jeg etterspør derfor konkrete, tidsfestede tiltak fra statsråden som sikrer at oppropets krav ikke bare blir planer på papir, men omsettes til reell handling som beskytter barn, forebygger nye overgrep, og gir arbeidet høy politisk og mediemessig prioritet, særlig for barn i utsatte lokalsamfunn.

Svar

Lene Vågslid: Regjeringen deler oppropets bekymring for vold mot barn, og jeg har forståelse for at organisasjonene som jobber på feltet, er utålmodige. Vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem og folkehelseproblem. Vold og overgrep mot barn er grov kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og store belastninger for barn og unge som rammes.
Retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet. Regjeringens fremste mål er å skape et trygt samfunn for alle. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle, som ble vedtatt av Stortinget i mai 2024, skal bidra til å virkeliggjøre denne målsettingen med sine 122 tiltak. Regjeringen prioriterer oppfølgingen av tiltakene høyt. Mange av dem vil det arbeides med gjennom hele planperioden, mens noen av tiltakene krever lengre tidsløp enn andre.
Det pågår arbeid for å styrke akuttilbudet til barn utsatt for vold og overgrep. Barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep, skal få hjelp av kompetent personell så raskt som mulig. Barn under 14 år som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, skal fortrinnsvis få hjelp ved en av de 21 barne- og ungdomsklinikkene i Norge som er bemannet 24 timer i døgnet, med leger og sykepleiere som er spesialister i å behandle barn. Det er ikke nok spesialister til at alle barneavdelinger hele døgnet skal ha fagpersoner med særskilt kompetanse innen alle fagfelt. I slike tilfeller kan andre avdelinger eller sykehus med spesialisert kompetanse kontaktes. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage en nasjonal retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelt overgrep.
Innsatsen gjennom barnehusene er styrket betraktelig de senere årene. I 2025 ble det etablert ytterligere en underavdeling i Harstad og en ny underavdeling er under etablering i Kristiansund. Finnmark har fått et eget barnehus med tre lokasjoner: Kirkenes, Alta og Karasjok. Finnmark har et særlig ansvar for tilbudet til samiske barn. Samtidig er det en utfordring at medisinske undersøkelser ikke gjennomføres i ønskelig grad. Dette er noe vi følger opp. Det pågår videre et arbeid for å legge til rette for økt oppklaringsprosent i saker om vold og overgrep. Det er videre viktig å styrke og legge til rette for godt samarbeid mellom tjenestene slik at voldsutsatte barn får helhetlig oppfølging, også etter den akutte fasen.
Når det gjelder barn som lever på hemmelig adresse, er evalueringsrapporten fra NOVA (7/24) om skjermet og sperret adresse under oppfølgning, og det pågår et samarbeid mellom justissektoren og barnevernssektoren for å vurdere bedre rammer og øvrig oppfølging. I tillegg vil en veileder for barnevernstjenesten om oppfølging av barn med særlige beskyttelsesbehov, tentativt bli lansert i løpet av januar 2026.
Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge at vold og overgrep skjer. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider blant annet med tiltak for å styrke arbeidet med vold og overgrep i svangerskaps-, fødsels- og barselstilbudet. Å bidra til disse tjenestenes mulighet til å avdekke og håndtere vold og overgrep er særlig viktig for de minste barna og sårbare familier.
Jeg er enig i at det er behov for bedre kompetanse blant ansatte i relevante tjenester for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep, samt til å følge opp berørte og utøvere som har behov for hjelp. Dette søkes sikret både gjennom grunnutdanningene og gjennom etter- og videreutdanningstilbud, samt gjennom kompetansetiltak på arbeidsplasser.
Felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene slår fast at alle kandidater på grunnutdanningene skal ha kunnskap om sosiale og helsemessige problemer, inkludert omsorgssvikt, vold og overgrep, og de skal kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. De skal også kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller henvise videre ved behov. Videre er det for hver enkelt utdanning spesifisert i forskrift om nasjonale retningslinjer hvilken kompetanse kandidater fra ulike utdanninger skal ha i arbeidet mot vold og overgrep. Både ved fastsetting og endring av forskrift om nasjonale retningslinjer gjennomføres det åpne høringer.
Regjeringen fortsetter arbeidet med å styre lærerutdanningene mer overordnet og forenkle rammeplanene. I løpet av 2026 vil to nye rammeplaner, en for lærerutdanning og en for samisk lærerutdanning vedtas. Det er oppe til diskusjon hvor tydelig temaet vold og overgrep bør skrives inn i de nye rammeplanene for lærerutdanning. Planen er at forslagene til de nye rammeplanene skal sendes til åpen høring i løpet av 2026.
Politihøgskolen har ansvar for grunn-, etter- og videreutdanning av politiet, inkludert opplæring når det gjelder vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn som er tema i bachelorutdanningen. Politihøgskolen tilbyr to videreutdanningskurs: «Vold i nære relasjoner» og «Etterforskning av grov vold mot barn».
Det pågår videre tiltak for å heve kompetansen om vold og overgrep for ansatte i tjenester som barnevernet, familievernet, i krisesentertilbudet, i helse- og omsorgstjenestene og i politiet. Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM) er viktige aktører i arbeidet med kompetanseheving. Også Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) bidrar med forskning, kunnskapsformidling og kompetanseheving om vold og seksuelle overgrep, deriblant implementering av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for barn og voksne mot psykiske helseplager etter vold og overgrep.
Tilbud til voldsutøvere er også en viktig del av det forebyggende arbeidet. Helsedirektoratet arbeider for å styrke arbeidet rettet mot personer som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep, gjennom en overordet nasjonal strategi. Det har blant annet blitt etablert lavterskeltilbud på flere nivåer for barn og unge som står i fare for å utøve skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge. Det pågår også et tverrsektorielt arbeid for å styrke tjenestene i møte med barn og unge som skader andre, som blant annet innbefatter barnevernets arbeid ved bekymring for barns seksuelle atferd.
Innsatsen mot vold og overgrep krever samarbeid på tvers av sektorer og tjenester. Det er etablert et direktoratssamarbeid for arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. I 2026 skal direktoratsgruppen blant annet sørge for at kunnskap om avvergeplikt, taushetsplikt og opplysningsplikt inngår i kompetansetiltak for relevante sektorer. Direktoratsgruppen skal videre arbeide for å øke kunnskapen i befolkningen om vold og overgrep, og om konsekvenser av vold og overgrep.
Jeg viser også til at det i 2025 ble etablert en undersøkelsesordning i Statens helsetilsyn for saker som gjelder drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Formålet med ordningen er å identifisere systemsvikt og bidra til læring i tjenestene for å forebygge at slike hendelser skjer. Lovforslaget om undersøkelsesordningen er til behandling i Stortinget.
I budsjettet for 2024 ble det satt av rundt 128 mill. kroner til opptrappingsplanen. Denne satsingen ble videreført og styrket i 2025 med om lag 137 mill. kroner og videreføres også i 2026. Mye av det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep skjer i kommunene. Veksten i kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter for 2026 utgjør samlet 8,35 mrd. kroner.
Satsingen mot vold og overgrep må ses i sammenheng med regjeringens satsing på å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Vi vet at mange av barna som utøver vold, selv er blitt utsatt for vold i oppveksten. I budsjettet for 2026 bevilges det blant annet 90 mill. kroner til én-til-én-oppfølging av barn og unge som er i fare for å begå kriminalitet eller allerede har begått lovbrudd. Det er videre bevilget 140 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse som også er relevant for innsatsen for å forebygge vold og overgrep, og for å hjelpe voldsutsatte.
Regjeringen vil vurdere den videre innsatsen fortløpende, både med tanke på nivå og om innsatsen kan innrettes mer effektivt. Dette vil vi komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene.