Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1007 (2025-2026)
Innlevert: 02.01.2026
Sendt: 02.01.2026
Besvart: 12.01.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for " faglege vurderingar" som er gjort kring framskrivingstala for sengekapasitet i psykiatrien, som helseføretaka no legg til grunn for sine vurderingar av framtidig kapasitet i psykisk helsevern i sin region, og som låg til grunn for regjeringas lovnad i valkampen om 430 nye døgnplassar i psykiatrien?

Begrunnelse

I valkampen lova Ap- regjeringa at det skulle kome 430 nye døgnplassar i psykiatrien, Det vart vist til faglege framskrivingar av behov. Helseføretaka sine famskrivingsplanar av kapasitet tar og utgangspunkt i desse vurderingane av framtdig behov.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det ligger til de regionale helseforetakenes ansvar i henhold til helseforetaksloven å planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene, samt å ivareta det faglige ansvaret og sørge for tilbud om spesialisthelsetjenester i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Gjennom framskrivninger estimerer de regionale helseforetakene befolkningens behov for helsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Framskrivningsmodellen er først og fremst helseregionenes eget verktøy for å kunne planlegge og dimensjonere sine tjenester.
Som det framgår av Helse- og omsorgsdepartementets Prop.1 S for (2025-2026) skal de regionale helseforetakene lage planer for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal utvikles i tråd med gjeldende framskrivningsmodell. Omregnet fra estimerte oppholdsdøgn tilsvarer dette om lag 430 døgnplasser med gjeldende prognose. Beregningen er basert på de regionale helseforetakene sitt framskrevne behov for nasjonal vekst i døgnkapasitet fra 2021 til 2040 på 12,9 prosent. For å sikre samsvar mellom framskrivninger og planlagt kapasitet, ga jeg et eget oppdrag til de regionale helseforetakene i 2025 der jeg ba om at det skulle lages en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i regionen skal økes fram mot 2030, i tråd med gjeldende framskrivningsmodell.
Framskrivningen er basert på en felles nasjonal modell, med mulighet for lokale tilpasninger for å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester. Aktivitetsdata fra det siste foregående året benyttes som grunnlag for beregning av behov. Det blir vurdert om foregående år er representativt, og om det det er behov for å korrigere for spesielle forhold. Demografiske endringer i befolkningen som flere eldre og færre barn og unge, eller andre forhold som påvirker demografi, for eksempel regional befolkningsvekst eller nedgang, kan endre estimert behov.
Andre faktorer som også kan modifisere behovet, er utvikling i sykelighet i befolkningen, og faglige endringer i synet på behandlingstilbud og organisering av tilbud.
Andre forhold som gjelder faglige vurderinger som framkommer i de regionale helseforetakenes planer for døgnplasser fram mot 2030, er at det særlig er behov for å styrke det helhetlige behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, både døgntilbudet og de polikliniske tjenestene. Det er særlig behov for økning i døgnkapasitet innen sikkerhetspsykiatri. Antallet som dømmes til psykisk helsevern har vært økende over tid og er en faktor som kan være vanskelig å predikere. De regionale helseforetakene har laget en overordnet plan for sikkerhetspsykiatri som innebærer en økning i døgnkapasitet. Den omhandler også etablering av sikkerhetsboliger eller overgangsboliger for personer som er ferdig behandlet, men fortsatt er i behov av et forhøyet sikkerhetsnivå.
Alt i alt er det brede analyser og faglige vurderinger som ligger til grunn for framskrivningene innen psykisk helsevern og TSB. Målet er å bidra til likeverdige tjenester med nødvendige regionale tilpasninger, og at kapasitet og kompetanse utnyttes best mulig når de regionale helseforetakene lager sine planer. Jeg vil samtidig understreke at dette er prognoser om fremtidige behov, som vil kunne endre seg over tid.
Jeg vil uansett også fremover følge opp helseregionenes arbeid med å styrke kapasiteten innen psykisk helsevern, og at det er samsvar mellom prognoser og planer på dette viktige området.