Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for situasjonen mellom UNN Harstad og Harstad kommune som angår byggingen av en kulvert mellom sykehuset og kommunens nybygde helsehus, og hva vil statsråden gjøre for å bidra til at den nevnte kulverten ferdigstilles og kan tas i bruk så raskt som mulig?

Begrunnelse

Harstad kommune har gjennomført den største investeringen i kommunens historie i form av byggingen av det nye helsehuset, som er strategisk plassert vegg i vegg ved UNN Harstad.
Ved å bygge et helsehus i tilknytning til sykehuset ønsket kommunen å legge til rette for enda mer direkte kommunikasjon mellom pasient/pårørende, behandlere på sykehuset og behandlere i kommunen. Det var også et mål at pasienter skal kunne overføres mellom primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten ved sykehuset uten å måtte forflyttes i ambulanse eller taxi. Kommunen har også samlet mange av sine helse- og omsorgstjenester i det nye helsehuset. Alt dette var sentralt i samhandlingsreformen fra 2012, og behovet for å utvikle helhetlige pasientforløp.
For å oppnå dette er det investert betydelige midler i byggingen av en underjordisk kulvert mellom UNN Harstad og det nybygde Helsehuset til Harstad kommune. Kulverten er i all hovedsak ferdigstilt, men fortsatt ikke tatt i bruk fordi UNN og Harstad kommune ikke har klart å komme til enighet om den økonomiske fordelingen av kostnadene for gjennomslag og ferdigstillelse.
Denne situasjonen fremstår som fullstendig meningsløs for lokalbefolkningen og skaper stor frustrasjon. To offentlige aktører bruker tid og ressurser på å krangle om kostnadsfordeling, mens konsekvensen er dårligere pasientlogistikk og dårlig bruk av samfunnets ressurser.
Det fremstår som helt utrolig at kommunen har investert over en halv milliard blant annet for at pasienter skulle slippe å måtte transporteres utendørs med ambulanse eller taxi, men så er det nettopp det som fortsatt foregår, til tross for at kulverten var en del av den opprinnelige planen.
Å kunne ta i bruk kulverten vil ikke bare gi bedre pasientflyt og økt sikkerhet, men også styrke samhandlingen mellom primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten ved sykehuset. Dette er noe statsråden vanligvis er opptatt av i helsepolitikken. Manglende ferdigstillelse påvirker både pasientsikkerhet og effektiviteten i helsepersonellets arbeid.
Regjeringen har det øverste ansvaret for å sikre at samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene fungerer i praksis, slik at pasientene får den helhetlige behandlingen de har krav på.

Svar

Jan Christian Vestre: Helse Nord RHF opplyser at Harstad kommune for flere år siden tok initiativ overfor Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om etablering av et kommunalt helsehus i direkte tilknytning til UNN Harstad. Formålet var å styrke samhandling, pasientforløp og effektiv ressursbruk i tråd med samhandlingsreformen. Initiativet krevde at Harstad kommune måtte kjøpe tomt ved UNN Harstad. For UNN ville et salg av tomten i umiddelbar nærhet til sykehuset kunne skape utfordringer for virksomheten både på kort og lang sikt, blant annet ved tap av arealer til framtidig sykehusutvikling og parkering, noe som kan medføre merkostnader ved senere utbygginger. UNN valgte likevel å avhende tomten for å legge til rette for samarbeid, synergier og bedre pasientforløp, men under klare forutsetninger.
Helse Nord opplyser videre at salget skjedde under klare forutsetninger og det orienteres om følgende:
UNNs utgangspunkt for å selge tomt til kommunen var at dette kun kunne skje dersom alle kostnader knyttet til etablering av helsehus og nødvendig infrastruktur ble dekket av kommunen. Dette ble tydeliggjort allerede i forhandlingene om en opsjonsavtale i 2017–2018, og var et helt sentralt premiss for styrets senere beslutning. Forutsetningene ble behandlet av UNNs styre i styresak 44/2021, hvor Harstad kommune ble tilbudt tomt. Styret forutsatte uttrykkelig at kommunen skulle:
• lede planarbeidet, og
• dekke alle kostnader knyttet til etableringen av helsehus, herunder nødvendige tilpasninger og infrastruktur.

Dette utgangspunktet er videreført i tomtekjøpsavtalen av 14. juni 2022, hvor det i punkt 5 fremgår: «Kjøper har ansvaret for å gjennomføre og bekoste nødvendige og rimelige tiltak i forbindelse med at Helsehuset fysisk tilknyttes UNN sin bygningsmasse.»
Kulverten mellom byggene har hele tiden vært en del av helsehusprosjektet og fremgår av samtlige plan- og prosjekteringsdokumenter. Forbindelsen mellom byggene var en grunnleggende forutsetning for helsehusets funksjon, herunder pasienttransport, samhandling mellom tjenestene og effektiv drift. Kulverten er således ikke et tilleggstiltak, men en grunnleggende del av selve helsehuskonseptet, og faller direkte under kommunens avtalte ansvar for utgifter til fysisk tilknytning.
Kulverten er i dag i hovedsak ferdigstilt. Det som gjenstår er gjennomslag i UNNs yttervegg samt enkelte bygningsmessige tilpasninger på UNNs side, som UNN er innstilt på å bekoste.
Uenigheten mellom partene gjelder kommunens krav om at UNN skal bidra økonomisk til etableringskostnadene for kulverten, enten direkte eller indirekte gjennom leie eller vederlagsordninger for å dekke kommunens finanskostnader. UNN har avvist dette, da et slikt bidrag etter foretakets vurdering:
• er i strid med styrets vedtak,
• er i strid med tomtekjøpsavtalen, og
• ligger utenfor UNNs rettslige og budsjettmessige handlingsrom.

UNN er positiv til at kulverten åpnes og tas i bruk, og er villig til å inngå avtaler om bruk, drift og vedlikehold av kulverten. Uenigheten gjelder utelukkende spørsmålet om investeringskostnader, som etter de avtalte forutsetningene skal bæres av kommunen.
Min vurdering er at dette er en sak som må håndteres mellom UNN og Harstad kommune.