Spørsmål

Tage Pettersen (H): Mener statsråden at det er i tråd med lovgivers intensjon at UDI gjennom sine vedtaksformuleringer og interne retningslinjer, ved å heve terskelen for når et tilbakekall blir uforholdsmessig, synes å ha bidratt til å utvide forvaltningens handlingsrom for tilbakekall av statsborgerskap, og vil statsråden ta initiativ til at praksisen vurderes?

Begrunnelse

Rapporten fra Oslo Economics (fra juni 2025) utrykker seg kritisk til at UDI gjennom sine formuleringer knyttet til vedtak og retningslinjer, hever terskelen for at tilbakekall blir uforholdsmessig. Å heve terskelen i denne sammenheng, må bety at det skal mere til for at forvaltningen vurderer det som for strengt å ta fra en person statsborgerskapet. Eller sagt på en annen måte, større handlingsrom for å ta fra noen statsborgerskapet.

Det skal være vanskelig å få statsborgerskap, men det skal også mye til for å ta fra noen de rettigheter som følger et statsborgerskap. Det er vanskelig å se at Stortingets intensjon med forholdsmessighetsvurderinger var at forvaltningen skulle behandle folk strengere. Det var å sikre helhetlige, gode og individuelle vurderinger og vektlegge personens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden.

Jeg viser til den nevnte rapportens side 57-58 som drøfte dette med terskelen:

«Når UDI skriver at uriktige opplysninger som har hatt vesentlig betydning for innvilgelse av statsborgerskap, i de fleste tilfeller vil anses for å være grovt uriktige, hever de terskelen for at tilbakekall blir uforholdsmessig. Måten UDI formulerer denne delen av vedtakene på, kan gi leseren inntrykk av at dette er hentet fra forarbeidene. Det er imidlertid ikke slik dette er formulert i lovproposisjonen».

«Vår vurdering er at UDIs praktisering av momentet om betydningen av vesentligheten av de uriktige opplysningene, og antakelsen om at opplysningene i de aller fleste tilfeller er grovt uriktige, ikke er i samsvar med lovgivers vilje. Vi kan heller ikke se at UDIs retningslinjer er i tråd med lovgivers vilje på dette punktet».

Svar

Kjersti Stenseng: Tilbakekall av statsborgerskap er et svært inngripende tiltak, og adgangen til tilbakekall er derfor avgrenset og underlagt strenge vilkår. Lovendringene i statsborgerloven §§ 26 og 27 bygget nettopp på lovgivers intensjon om å sikre grundige, individuelle vurderinger, der både forholdets alvor og den enkeltes tilknytning til Norge skal vektlegges gjennom en reell forholdsmessighetsvurdering.
Vurderingen av vesentlighet har betydning på to ulike nivåer: både som et objektivt krav i statsborgerloven § 26 andre ledd og som et moment i forholdsmessighetsvurderingen. Det er derfor nødvendig å foreta to separate vurderinger.
Oslo Economics rapport reiser spørsmål knyttet til hvordan vesentlighet og forholdsmessighet forstås og anvendes i utlendingsforvaltningens praksis, herunder om enkelte formuleringer i retningslinjer og vedtak kan gi inntrykk av en høyere terskel for å anse tilbakekall som uforholdsmessig enn det som følger av loven og forarbeidene.
Departementet har hatt dialog med UDI om forståelsen og praktiseringen av regelverket, herunder om formuleringer i vedtak og retningslinjer, samt om behovet for å tydeliggjøre føringer i instruks for å sikre samsvar med lovgivers intensjoner.
Jeg har nå sørget for at instruksen til UDI om tolkningen av statsborgerloven § 26 er revidert med presiseringer om skillet mellom vesentlighetskravet og vurderingen av grovheten av uriktige opplysninger, for å sikre at regelverket praktiseres i tråd med Stortingets intensjoner.