Skriftlig spørsmål fra Marius Langballe Dalin (MDG) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1060 (2025-2026)
Innlevert: 08.01.2026
Sendt: 08.01.2026
Besvart: 15.01.2026 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Marius Langballe Dalin (MDG)

Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Vil regjeringen vurdere tiltak mot tjenester som tillater og understøtter ulovlig KI-generert overgrepsmateriell, for eksempel å pålegge at slike tjenester blir blokkert fra Norge i påvente av at tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer implementeres?

Begrunnelse

KI-programmet Grok er en del av plattformen X (tidligere Twitter). Den siste uken har brukere startet å benytte KI-en for å generere seksualiserte bilder av andre brukere og av mindreårige ekte personer. Programmet brukes også for å fremstille bilder av overgrep mot reelle personer. Bildene som genereres har høy grad av realisme

Dette utgjør en aktiv fare for brukere og kan utgjøre ulovlig overgrepsmateriell mot barn (Straffeloven § 311) og et alvorlig brudd mot retten til eget bilde (åndsverkloven § 104)
X har ikke tatt grep for å stoppe misbruk av Grok og har heller ikke kommet med en offisiell uttalelse om problemet. Brukere av Grok har bedt Grok om å generere en unnskyldning, men denne genererte unnskyldningen har ingen reell substans.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: De siste årene har vi sett en rask utvikling av KI, og det kommer stadig nye tjenester og produkter som tar i bruk denne teknologien på måter som for få år siden fremstod som virkelighetsfjernt. Utbredelsen av KI åpner for mange muligheter. Regjeringen mener at KI kan løse flere utfordringer dagens samfunn står overfor, blant annet ved å skape bedre vilkår for effektivisering, innovasjon og forskning.
Dessverre ser vi samtidig eksempler på misbruk av teknologien, også ulovlig bruk. Dette er helt uakseptabelt. Det er viktig for meg å understreke at vi allerede i dag har teknologinøytrale regelverk som også gjelder for utvikling, testing og bruk av KI. Noen eksempler er menneskerettsloven, personopplysningsloven, åndsverkloven, likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven. Hvis noe er ulovlig etter gjeldende regelverk, blir det ikke lovlig ved bruk av KI. Regjeringen er tydelig på at det er uakseptabelt å kunne bruke KI til å generere ulovlig seksualisert innhold, herunder materiale som viser overgrep mot barn. Norge, EU og flere andre land har gitt klart uttrykk for at dette er misbruk av teknologien som vi ikke kan akseptere.
Vår jobb er å sikre gode rammevilkår for trygg og ansvarlig bruk av KI. EUs KI-forordning er den første helhetlige reguleringen av denne teknologien. Det er helt avgjørende at vi styrer og regulerer utviklingen politisk, og at vi legger til rette for felles rammebetingelser og innovasjon. KI-forordningen er kanskje det fremste eksempelet globalt på hvordan dette kan gjøres i praksis. Forordningen stiller blant annet krav til leverandører om reduksjon av risiko. Videre inneholder digitaltjenesteforordningen (DSA) prosedyrer for fjerning av ulovlig innhold, slik at store nettbaserte plattformer skal være tryggere å bruke. Dette innebærer at plattformene skal etablere egne løsninger som gjør det enkelt for brukerne å rapportere om ulovlig innhold. Plattformene må ha prosedyrer på plass for å håndtere slike rapporter, og skal gi melding til brukeren om hvordan rapporten er behandlet. Vi ser allerede at nærmest alle tjenester med funksjonalitet for generativ KI har gode innebygde tiltak for å hindre at brukere lager ulovlig innhold, og at eventuelle feil i de aller fleste tilfeller blir håndtert raskt. Jeg ser også i media at xAI, selskapet bak Grok, nå tar ansvar ved å endre tjenesten. Det mener jeg er helt nødvendig.
Jeg mener at utfordringene bør løses med harmonisert regulering, ikke blokkering av enkelte tjenester. Vi må samarbeide internasjonalt. Derfor følger jeg utviklingen i EU tett, og er godt i gang med å gjennomføre KI-forordningen og DSA i norsk rett. Høringene ble avsluttet høsten 2025, og vi jobber nå med lovproposisjonene til Stortinget. Regjeringen jobber også på høygir med vårt forslag om aldersgrense på sosiale medier for å styrke beskyttelsen av barn ytterligere. Dette er en sentral del av vårt mål om at alle skal være like godt beskyttet i den digitale verden som i den fysiske.