Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Mener statsråden at de nylig fremlagte skjermrådene er tilstrekkelige for å ivareta barn og unges beste i skolen, og vil statsråden vurdere konkrete og forpliktende tiltak – herunder å forby at skole-PCer og nettbrett tas med hjem – for å redusere skjermbruken og begrense barns tilgang til skadelig innhold?

Begrunnelse

Regjeringen har nylig lagt frem nye skjermråd og anerkjent at omfattende skjermbruk kan ha betydelige negative konsekvenser for barn og unges utvikling, helse og læring. Dette er en viktig erkjennelse. Samtidig er skjermrådene i hovedsak utformet som anbefalinger, uten tydelige forpliktende tiltak rettet mot skolesektoren.

I norsk skole har digitaliseringen gått langt, og mange elever får i dag utdelt skole-PC eller nettbrett som tas med hjem. Når slike enheter tas ut av skolens rammer, mister skolen kontrollen over bruken, og barn får i praksis ubegrenset tilgang til internett og potensielt skadelig innhold. Til tross for økende bekymring og økende kunnskapsgrunnlag om skadevirkningene av overdreven skjermbruk, har regjeringen så langt vist begrenset vilje til å regulere denne praksisen.

I lys av de nye skjermrådene er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens politikk er tilstrekkelig, eller om det er behov for et tydelig linjeskifte i norsk skolepolitikk når det gjelder bruk av digitale læremidler og utstyr.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Aller først ønsker jeg å presisere at de nylig fremlagte skjermrådene det vises til i spørsmålet ikke gjelder skolens bruk av digitale enheter på skolen, eller til skolebruk som hjemmelekser.
Nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rådene har som mål å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og helseutfall, og bidra til å fremme balansert bruk av digitale medier i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb.
Regjeringen har de siste årene gjort en rekke grep for å skape mer balanse mellom skjerm og andre fysiske læremidler i norsk skole og adressert flere uheldige utfordringer den ukritiske innføringen av skjerm i skolen har ført med seg.
Blant annet har Utdanningsdirektoratet utarbeidet nasjonale anbefalinger om hvordan skolene kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett. De digitale enhetene må være satt opp på en slik måte at de er trygge å bruke.
Kunnskapsdepartementet sendte 9. januar 2026 et brev til alle landets skoleeiere med en presisering om at skoleeier har ansvar for at digitale enheter som ikke er sikret mot at elever kan få tilgang til nettsteder og utsettes for overgrep eller skadelig innhold på nett som vold og pornografi, ikke skal sendes med elevene hjem. Jeg forventer at skoleeiere følger opp, og setter tydelige rammer for trygg bruk av skolens digitale enheter.
Jeg mener det er helt avgjørende å finne gode løsninger som bidrar til at barn og elever har en trygg digital oppvekst. Det har regjeringen tydeliggjort i planen for Norge. Digitaliseringen av skolen har gått langt på kort tid, og har gitt mange uheldige konsekvenser. Det er en uholdbar situasjon at elever kan få tilgang til uønsket innhold på skolens digitale enheter.
Regjeringen har allerede tatt tak i mobilbruken i skolen, og nær sagt alle grunnskolene har nå restriksjoner på mobilbruk. Det er også arbeidet med etablering av felles støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming samt innsats for økt digital dømmekraft. Vi har kommet med tydelige anbefalinger om at elever i barneskolen kun skal ha tilgang til utvalgt innhold på sine enheter, og at både ungdomsskolen og videregående bruker filtre for å stenge ute skadelig innhold.
Elevenes utvikling av digital dømmekraft inngår i læreplanene, og samfunnsfaget har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. For å støtte lærere i dette arbeidet har Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet utviklet dubestemmer.no, der elever kan lære om personvern, nettvett og digital dømmekraft gjennom blant annet fakta, historier, filmer og opplegg til diskusjon.