Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I forhandlingene om statsbudsjettet for 2024 fikk SV berget CO₂-kompensasjonsordningen og fikk inn et krav om at de industriene som mottar CO₂-kompensasjon skal bruke minst 40 % av pengene på å kutte utslipp, redusere kraftbehovet eller gjenvinne energi. 5. november la statsråden frem en liste over 25 godkjente tiltaksplaner av totalt 38 som har kommet til Miljødirektoratet.
Hvor store utslippskutt, hvor stor reduksjon i kraftbehovet, og hvor mye energi gjenvinnes som en følge av disse godkjente planene?

Begrunnelse

Jeg viser her også til det svaret statsråden ga til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget 18. november 2025 og dersom det ikke finnes konkrete tall på det jeg spør om, kan det gjøres beregninger i departementet.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: 40 pst.-kravet vil gi utslippskutt, redusert energibruk og økt energigjenvinning. Miljødirektoratet har i dag godkjent de fleste tiltaksplanene, men viser til at det av flere grunner er krevende å gjøre gode konkrete beregninger av effektene.
En grunn er at det er stor variasjon i hvordan virksomhetene har estimert effekten i de innsendte tiltaksplanene. Det er dessuten mange som har presentert en meny av tiltak i tiltaksplanene, som til sammen er beregnet å utgjøre mer enn 40 prosent av estimert kompensasjon. Bedriftene står fritt til å velge mellom innmeldte tiltak, så lenge de oppfyller kravet. Hvilke valg de gjør kan avhenge av flere forhold. Det er også flere mindre momenter som er med på å øke usikkerheten, herunder mulig overlapp mellom tiltak og tiltak som inngår i planlagte kapasitetsøkninger. Dette er også de første tiltaksplanene virksomhetene har levert, og det kan bli endringer når de oppdateres. Effekten av ordningen vil bli enklere å estimere etter hvert som vi kommer utover i perioden, når tiltakene er i gang. Miljødirektoratet jobber også med å utforme en rapporteringsløsning som gjør det lettere med likere tallfesting av beregnet effekt.
Flere virksomheter har presentert tiltak for forskning og utvikling knyttet til nye tilnærmet utslippsfrie industriprosesser. Dette er lange teknologiløp som er helt nødvendige for at industrien skal ha mulighet til å omstille seg til et lavutslippssamfunn, men som trolig ikke vil få effekt før etter 2034. Det er heller ikke noe krav i forskriften om å oppgi effekt av tiltak for forskning og utvikling i tiltaksplanen fordi denne vil være vanskelig å beregne.
Til slutt er det viktig å understreke at vi ikke har informasjon om hvilke tiltak som hadde blitt gjennomført uten krav om å bruke 40 pst. av kompensasjonen på klima- og energieffektiviseringstiltak. Eventuelle fremtidige beregninger vil dermed anslå effekten av tiltakene som er planlagt, men ville ikke kunne si noe om hvilke av disse tiltakene som utløses som følge av kravet.