Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva er det faglige grunnlaget for overgang fra døgn til dag med overnatting?

Begrunnelse

I forbindelse med helseforetakenes anbud på rehabiliteringstjenester er det innført tilbud kalt «dag med overnatting», der det ikke er tilbud på kveldstid og helg, og overnatting i helgene må betales av pasienten selv. Dette er innført også for grupper som vi vet har utbytte av langvarige sammenhengende opphold skjermet fra hverdagssituasjonen, eller som vil bruke så mye krefter på å reise til og fra mellom hjemmet og rehabiliteringssenteret hver helg at det vil gå ut over utbyttet.

Svar

Jan Christian Vestre: Anskaffelsene i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) og Helse Midt-Norge RHF (HMN) har begge innført tilbudet «dag med overnatting», men opprettholder også døgnbehandling. Helse Sør-Øst RHF tildelte i oktober 2025 i underkant av 110 000 døgn og i størrelsesorden 130 000 dager med overnatting. I Helse Midt- Norge vil det vil fortsatt være døgntilbud innen 10 av 15 delytelser (diagnosegrupper).
Innen noen diagnosegrupper vil mange pasienter klare seg selv i de delene av døgnet det ikke er aktive rehabiliteringstilbud, mens enkelte pasienter kan ha behov for tilbud der det er helsepersonell til stede hele døgnet. For slike pasientgrupper har anskaffelsene både dag- og døgntilbud. Private leverandører vil derfor også framover tilby en stor andel døgnbehandling.
Representanten Toppe spør om det faglige grunnlaget for innføring av «dag med overnatting».
Bakgrunnen for helseregionenes vurdering er at pasientgruppene som mottar spesialiserte rehabiliteringstjenester er sammensatte. Noen har behov for helsehjelp gjennom hele døgnet, mens andre ikke har det. For pasienter med kroniske lidelser vil ulike stadier i sykdomsutviklingen påvirke behovet for helsetjenester.
Flertallet er relativt unge og funksjonsfriske mennesker som bor hjemme uten noen hjelp fra det offentlige. Gjennomsnittsalderen på personer som mottok spesialiserte rehabiliteringstjenester i HMN i 2024 var 46,7 år, og over 50 % av pasientene får rehabilitering innen delytelsene sykelig overvekt, arbeidsrettet rehabilitering og kroniske muskel- og bløtdelsmerter. Disse pasientene har svært sjeldent behov for helsepersonell på kveld og natt, og rehabiliteringstilbudet kan skje i dagtilbud med overnatting.
Allerede i dag er det mange pasienter som velger å reise hjem på permisjon i helger innen de delytelsene regionene nå endrer til “dag med overnatting”. I HMN gjelder dette rundt halvparten av pasientene som får dagens døgnbaserte opphold innen arbeidsrettet rehabilitering. Dag med overnatting er derfor en videreføring av en praksis som allerede er etablert for en god del pasienter. Endringen er også en tilpasning til utviklingen som allerede har funnet sted i de offentlige sykehusene, med overgang fra døgn til dag- og poliklinisk behandling, samt mer bruk av digital oppfølging.
Behovet vil ofte være tilpassede lærings- og mestringstilbud for å lære å leve bedre med sykdommen. At en del opphold som tidligere var døgnopphold nå er endret til dag med overnatting, er derfor bedre tilpasning til at pasienter er i ulike stadier av sykdommen. Pasienter som har behov for døgnrehabilitering, vil fortsatt få det.
Helseregionene vil, i samarbeid med de aktuelle leverandørene, vurdere avtaler om ordninger med dekning av oppholdsutgifter i helg for pasienter med lang eller belastende reisevei. I HMN er dekning av kostnader ved nødvendig overnatting i helger beskrevet i kravspesifikasjonen som ligger til grunn for anbudskonkurransen. HSØ vurderer også hvordan slike ordninger kan utformes.
Innen flere diagnosegrupper har det de senere år vært en stor faglig utvikling. Det er etablert nye behandlingsformer, blant annet gjennom bruk av mer skånsom kirurgi, og det er tatt i bruk nye legemidler (for eksempel innen revmatologi og sykelig overvekt). Den faglige utviklingen har medført at behovet for rehabiliteringstjenester har endret seg.
Det er ifølge de regionale helseforetakene god dokumentasjon for at dagrehabilitering gir effekt på bedre funksjon og livskvalitet for svært mange diagnosegrupper innenfor spesialisert rehabilitering, men det er også stor variasjon innen pasientgruppene slik at det er behov for variasjon i tilbudene.
Etter pandemien er det kommet en rekke studier som dokumenterer nytten av dagbaserte og hjemmebaserte rehabiliteringsprogram med bruk av digitale verktøy og telemedisinsk oppfølging. Det finnes få studier som sammenlikner forskjellige måter å organisere spesialisert rehabilitering på. Noen tilbydere velger å dele opp rehabiliteringsukene i sekvenser slik at pasientene uansett skal reise hjem mellom sekvenser av rehabilitering, og de har faglige begrunnelser for dette.
Det er en pågående diskusjon i fagmiljøene hvorvidt skjerming fra hverdagssituasjonen og sammenhengende opphold har en annen nytteeffekt enn å spre oppholdet over flere sekvenser med mulighet for å teste det man har lært ut i hverdagssituasjonen. Bildet er ifølge HMN og HSØ sannsynligvis sammensatt; noen grupper har mest nytte av sammenhengende opphold, mens andre grupper vil ha nytte av opphold i flere sekvenser med oppfølging utenom oppholdene.
Jeg er enig med representanten Toppe i at det er viktig at hjemreise i helgene ikke må medføre en belastning for dem som har lang reisevei, eller hvor helsetilstanden tilsier at transport er ekstra krevende. Det er derfor viktig at anskaffelsene ivaretar ulike behov hos pasientene. Innen noen diagnosegrupper vil enkelte pasienter kunne ha behov for tilbud der det er helsepersonell til stede hele døgnet, og for slike pasientgrupper har HMN og HSØ gått til anskaffelse av både dag- og døgntilbud.
Innen «dag med overnatting» trenger institusjonene i mindre grad å bemanne med helsepersonell i døgnturnus, og fagfolkenes kompetanse kan benyttes på dagtid, når den aktive delen av rehabiliteringen foregår. Innføring av dag med overnatting medfører derfor redusert behov for personellressurser til beredskap for helsehjelp på kveld, natt og helg.
Disse helsepersonellressursene vil det være behov for i andre deler av helsetjenesten, og endringene er i tråd med anbefalinger fra for eksempel Helsepersonellkommisjonen om å bruke helsepersonell der det er behov.