Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Hvordan vurderer statsråden de praktiske konsekvensene av å ikke prisjustere alternativkostnaden nå, for hvilke prioriteringer som gjøres i helsetjenesten og for tilgangen til nye behandlinger for pasienter, frem til et sikrere anslag foreligger?

Begrunnelse

Stortinget ba regjeringen om å gjennomføre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data, med mål om å pris- og produktivitetsjustere dagens alternativkostnad inntil et sikrere anslag foreligger. Alternativkostnaden reflekterer hvor mye helse som går tapt når ressurser brukes på ett tiltak fremfor et annet, og dagens anslag for alternativkostnad i norsk helsetjeneste er 275 000 kroner per gode leveår. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har i sin faglige anbefaling vist til betydelig kostnadsvekst i helsetjenesten siden 2015, men anbefaler likevel at det ikke gjøres noen midlertidig justering. Når kostnadsnivået i helsetjenesten øker uten at alternativkostnaden justeres, innebærer dette i praksis at terskelen for innføring av nye behandlinger blir strengere over tid, som direkte rammer pasienter og deres muligheter for å få tilgang til ny behandling av sin sykdom.

Svar

Jan Christian Vestre: 5. januar leverte Direktoratet for medisinske produkter (DMP) en solid faglig rapport om mulig midlertidig justering av alternativkostnaden inntil et sikrere anslag for alternativkostnaden i Norge foreligger. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet (Hdir) og det har vært benyttet en ekstern referansegruppe bestående av representanter fra akademia, regionale helseforetak og kommunene i arbeidet.
I rapporten gjennomgås kunnskap om tilgjengelige data for en ev. justering av alternativkostnaden. DMP og Hdir konkluderer med at det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for en midlertidig justering av alternativkostnaden og anbefaler derfor at man beholder dagens anslag. Referansegruppen støtter arbeidsgruppens anbefaling.
Rapporten oppsummerer terskelverdier og alternativkostnad i seks andre land. Selv om landene opererer med noe ulik metode ligger nivåene på terskelverdiene på omtrent samme nivå som i Norge. Ingen andre land, foruten Storbritannia, har justert sine terskelverdier. Storbritannia justerer sine terskelverdier etter avtale med USA og ikke på bakgrunn av alternativkostnaden i tjenesten.
Selv om det har vært en prisvekst siden 2015 på om lag 40 pst. anbefaler ikke arbeidsgruppen, med støtte fra referansegruppen, å oppjustere alternativkostnaden. Dette fordi andre faktorer som dels ikke er mulig å fastsette, potensielt trekker i motsatt retning. En justering av dagens alternativkostnad (opp eller ned) vil kunne ha betydelige konsekvenser for pasienter og helsetjeneste, og kunne bidra til betydelig omprioritering mellom pasientgrupper. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at man beholder dagens anslag på alternativkostnad fram til det foreligger resultater fra en norsk empirisk studie som tilfredsstiller faglige krav til kvalitet, relevans og generaliserbarhet.
Arbeidsgruppen peker også på at oppdaterte studier fra England indikerer at dagens anslag på alternativkostnaden i Norge, som opprinnelig ble basert på engelske data, ligger lavere enn 275 000 NOK per QALY. Dette skulle tilsi en lavere alternativkostnad enn dagens i Norge.
Å ikke justere alternativkostnaden nå, innebærer å videreføre dagens praksis, inntil videre, for prioriteringer og vurdering av nye behandlinger.
Å anslå alternativkostnaden for Norge og justering av denne, er komplekse problemstillinger som vil kunne ha betydelige konsekvenser for pasienter og helsetjeneste. I den videre utredningen må nivået i Norge og eventuelt hvordan det skal justeres, vurderes. Rapporten fra DMP og Hdir er sendt på høring med frist 15. februar og høringssvarene vil benyttes i det videre arbeidet.