Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Nå som regjeringen har varslet at de vil innføre det reviderte avløpsdirektivet uten tilpassinger til norske forhold - når ser statsråden for seg å legge frem hvilke norske kommuner som vil få kraftig økte avløpsgebyrer?

Begrunnelse

Regjeringen har nå varslet at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Et forsiktig anslag viser at det i enkelte kommuner kan koste 20 000 kr per innbygger å innføre dette kravet som ikke er tilpasset norske forhold. Det er anslag på kostnader på over 30 milliarder for å innføre de strenge kravene i direktivet som innbyggere i 142 kommuner må betale. Statsråden har ved flere anledninger blitt bedt om å legge fram hvilke kommuner som vil bli rammet av direktivet, blant annet i dokument nr. 15:2196 (2024-2025) og dokument nr. 15:2767 (2024-2025), men statsråden har unnlatt å svare.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg er ikke enig i representantens fremstilling av hva regjeringen har varslet. Regjeringens ønske i denne saken er nettopp å jobbe for løsninger og tilpasninger som tar best mulig hensyn til norske forhold.
Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025, og erstatter avløpsdirektivet fra 1991. Direktivet har et overordnet mål om å beskytte mennesker og miljø mot utslipp av avløpsvann. Kravene i revidert avløpsdirektiv skal i større grad forhindre overgjødsling (eutrofi), forbedre vannkvaliteten og redusere utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester fra bruk av legemidler og kosmetikk. Det skal også skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren.
Norske miljømyndigheter har gjort et betydelig påvirkningsarbeid under revisjonen av avløpsdirektivet, og regjeringen vil fortsette å arbeide for norske interesser ved gjennomføring av direktivet. Vi vurderer det nasjonale handlingsrommet i direktivet for å finne så gode løsninger som mulig for norske kommuner og aktører, og arbeider for tilpasninger som gir lengre tidsfrister for Norge. Resultatet av dette arbeidet vil kunne påvirke de økonomiske konsekvensene for norske kommuner og innbyggere. Det vil også kunne få betydning for hvilke tettbebyggelser som omfattes av kravene.
Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet. Uavhengig av nye krav, er det et behov for store investeringer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og oppgradere avløpsrenseanlegg og ledningsnett. Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår, og for å overholde våre eksisterende forpliktelser etter EØS-avtalen og nasjonale krav.
Det er vanskelig å estimere kostnadene knyttet til revidert avløpsdirektiv isolert sett. Vi vurderer at den største kostnaden for Norge knytter seg til sekundærrensekravet, og disse kostnadene er foreløpig anslått til å ligge i intervallet 30-50 mrd. kroner nasjonalt. Det vil være stor variasjon mellom kommunene i hvordan kravene til sekundærrensing vil slå ut for gebyret, også ut fra geografisk plassering. Dette avhenger blant annet av hvilke valg kommunene gjør og hvordan det står til i kommunene fra før. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon Economics og Norconsult utarbeidet en modell som vil være viktig for å vurdere kostnadskonsekvenser og mulige tilpasninger til norske forhold. Jeg vil understreke at eksempler i rapporten som presenterer modellen kun er regneeksempler, og baserer seg på informasjonen vi har på nåværende tidspunkt før nasjonale vurderinger eller arbeid med tilpasninger er ferdigstilt. Miljødirektoratet vil oppdatere datagrunnlaget og utvikle modellen i tråd med ny informasjon. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig å anslå presist hvilke gebyrøkninger det vil være ved innføring av regelverket. Regjeringen vil opplyse Stortinget nærmere om dette i forbindelse med samtykkeproposisjonen som vil fremmes for Stortinget.
Jeg understreker at regjeringen jobber for løsninger som tar best mulig hensyn til norske forhold og kommunenes gjennomføringsevne. Når miljømyndighetene har kommet lengre i arbeidet med å avklare handlingsrommet og hvilke tettbebyggelser som faktisk omfattes av regelverket, vil Miljødirektoratet publisere en digital oversikt over kommuner som omfattes av regelverket. Denne vil være åpent tilgjengelig for alle. Dette er viktig for å gi kommunene nødvendig forutsigbarhet og for at det skal kunne gjennomføres mer presise og treffsikre kost–nytte-vurderinger.