Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Mener statsråden det er rimelig at mottakere av overgangsstønad får stønaden stanset fordi de velger videregående friskole fremfor offentlig skole, og vil statsråden ta initiativ til å sikre at NAVs regelverk og praksis bygger på innholdet og formålet med utdanningen, ikke skoleform, slik at likebehandling og reell valgfrihet ivaretas?

Begrunnelse

Jeg viser til BA-saken fra 10. januar om 17 år gamle Victoria. Hun er en alenemor fra Øygarden og har fått sin overgangsstønad fra NAV stanset med svært kort varsel. Begrunnelsen for vedtaket er at hun går på en videregående friskole i Bergen, og at NAV ikke finner «spesielle grunner» til at hun må gå på friskole.

Den unge kvinnen tar utdanning med sikte på å komme i arbeid og forsørge seg selv og sitt barn. Likevel får hun stønaden stanset utelukkende på grunn av valg av skoleform, ikke fordi hun mangler aktivitet eller vilje til å kvalifisere seg for arbeidslivet. Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvorvidt NAVs praksis innebærer forskjellsbehandling av mottakere av overgangsstønad basert på om de går på offentlig skole eller friskole.

Overgangsstønadens formål er å bidra til at enslige foreldre kan komme i arbeid gjennom utdanning eller annen aktivitet. Når valg av skoleform tillegges avgjørende vekt, fremstår det som om regelverket praktiseres på en måte som begrenser reell valgfrihet og rammer særlig unge og sårbare mottakere.

Svar

Kjersti Stenseng: Overgangsstønad kan gis til en enslig mor eller far som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid, eller som først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få arbeid. Etter at barnet har fylt ett år, er det som hovedregel en plikt til å være i yrkesrettet aktivitet, det vil si å være i deltidsarbeid eller i utdanning/opplæring, være registrert som arbeidssøker eller å etablere egen virksomhet. Stønadsmottakeren velger selv hvilket av aktivitetsalternativene som passer best.

Frem til 2016 ble det først gjort en vurdering av om utdanningen var nødvendig, når det skulle avgjøres om den daværende utdanningsstønaden skulle innvilges, eller om stønadsperioden kunne forlenges som følge av at den enslige moren eller faren gjennomførte utdanning. Etter gjeldende praksis anså man ikke utdanning eller opplæring for å være nødvendig dersom den enslige moren eller faren allerede hadde en yrkeskompetanse. Videre måtte utdanningen/opplæringen normalt gjennomføres ved en offentlig utdanningsinstitusjon.

For å sikre at aktivitetsplikten for en enslig mor eller far reelt sett styrker den enkeltes mulighet for et yrkesaktivt liv, og at folketrygdens stønader ikke brukes til å finansiere utdanning som ikke øker jobbmulighetene, vedtok Stortinget i 2015 endringer i kravet om yrkesrettet aktivitet. Det ble da innført et generelt krav om at utdanning og opplæring bare kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet når Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering har ansett utdanningen eller opplæringen for å være nødvendig og hensiktsmessig for at den enslige moren eller faren skal kunne få eller beholde et arbeid. I lovforarbeidene ble det lagt til grunn at de gjeldende regler og praksis knyttet til hvilken type utdanning som kunne godkjennes, skulle videreføres, se Prop. 115 L (2014–2015) og Innst. 353 L (2014–2015). Endringen ble vedtatt med bred støtte i Stortinget, inkludert representantens eget parti Kristelig Folkeparti. Det var kun Sosialistisk Venstreparti og Venstre som stemte mot.

Som oppfølging av Stortingets vedtak i 2015 ga departementet i forskrift nærmere regler om hva som skal kunne anses som nødvendig og hensiktsmessig utdanning etter folketrygdloven § 15-6. Den tidligere praksisen knyttet til at utdanning/opplæring normalt skal gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner, ble videreført. Det er ikke gitt særlige regler knyttet til friskoler, noe som innebærer at friskoler blir vurdert på lik linje med alle andre private utdanningsinstitusjoner.

Det er viktig med en forsvarlig bruk av offentlige midler, og utdanning som skal dekkes over folketrygden bør derfor ikke være dyrere enn det som er strengt nødvendig. Offentlig utdanning i Norge er gratis, mens i private utdanningsinstitusjoner vil det påløpe ekstra kostnader i form av skolepenger. Kostnadene ved utdanningen som skal godkjennes er en del av vurderingen knyttet til hva som vil anses som nødvendig. At privat utdanning har en høyere kostnad enn offentlig utdanning er også bakgrunnen for vilkåret om at utdanningen normalt skal gjennomføres ved en offentlig utdanningsinstitusjon. Det offentlige utdanningssystemet er godt utbygd, og man vil normalt oppnå en tilstrekkelig yrkeskompetanse ved å benytte dette.

Det fremgår av forskriften at utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller. Arbeids- og velferdsetaten gjør den konkrete vurderingen av om det foreligger et slikt særlig tilfelle. Dersom en stønadsmottaker ikke er enig i etatens vurdering, vil avgjørelsen kunne påklages i henhold til de alminnelige klagereglene.

Informasjon om at det gjelder bestemte krav for å kunne få godkjent utdanning som yrkesrettet aktivitet, herunder at utdanningen vil måtte godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten, og at den normalt må gjennomføres ved en offentlig utdanningsinstitusjon ligger lett tilgjengelig på nav.no. En stønadsmottaker som ønsker å gjennomføre utdanning i en privat utdanningsinstitusjon bør dermed være innforstått med at Arbeids- og velferdsetaten bør kontaktes i god tid før aktivitetsplikten trer. På denne måten vil mottakeren få avklart om det etter gjeldende regler er en mulighet for å kunne få den planlagte private utdanningen godkjent.

Når Arbeids- og velferdsetaten ikke godkjenner en bestemt utdanning, vil etaten normalt informere stønadsmottakeren om andre muligheter for å oppfylle aktivitetsplikten. At Arbeids- og velferdsetaten i disse tilfellene informerer den enslige moren eller faren om at aktivitetskravet kan oppfylles ved å jobbe minst 50 prosent eller å registrere seg som arbeidssøker, kan imidlertid ikke tas til inntekt for at etaten oppfordrer ungdom til å droppe ut av videregående skole.

Det at en bestemt utdanning ikke blir godkjent som yrkesrettet aktivitet i henhold til reglene for rett til overgangsstønad, for eksempel fordi den gjennomføres ved en privat utdanningsinstitusjon, betyr ikke at den enslige moren eller faren ikke har en rett til selv å velge sin utdanning eller hvor utdanningen skal gjennomføres. Det betyr bare at den aktuelle utdanningen ikke kan gjennomføres på trygdens regning, og at den enslige moren eller faren da må finansiere utdanningen sin på ordinær måte ved bruk av de ordinære studiefinansieringsordningene.

Ved Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2026, er det besluttet at stønadene fra 1. juli 2026 skal forbeholdes enslige mødre og fedre med aleneomsorg for barn opp til 14 måneder samt de som ikke kan være i arbeid på grunn av særlig tilsynskrevende barn. For de gruppene som i dag har en plikt til yrkesrettet aktivitet for rett til overgangsstønad avvikles stønaden, slik at muligheten for å kunne gjennomføre utdanning med overgangsstønad dermed også avvikles.

Det gjeldende regelverket sikrer at utdanningen er nødvendig og hensiktsmessig, og det er derfor ikke aktuelt for meg å vurdere endringer i reglene for hvilken utdanning som skal kunne godkjennes som yrkesrettet aktivitet.