Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Barnevernsbarometeret 2025 dokumenterer en tydelig nedgang i tiltak for de yngste barna, et økende antall henleggelser og at ni av ti barnevernsledere oppgir at utfordringer hos eldre barn burde vært oppdaget allerede i sped- og småbarnsalderen.
Hva vil statsråden gjøre for å snu den dokumenterte nedgangen i tiltak for barn under tre år som Barnevernsbarometeret 2025 viser, og sikre at barnevernet styrker tidlig innsats slik at alvorlige utfordringer oppdages i sped- og småbarnsalderen?

Begrunnelse

Barnevernsbarometeret 2025, Bufdirs årlige undersøkelse av tilstanden i barnevernet, viser tre alvorlige funn: en markant nedgang i tiltak rettet mot barn under tre år, økende henleggelser og en bekymringsfull erkjennelse fra ni av ti barnevernsledere om at utfordringer hos eldre barn burde vært oppdaget tidligere.

Barneombudet har lenge uttrykt uro for manglende tidlig innsats, og rapporten bekrefter nå denne bekymringen. De første leveårene er avgjørende for barnets utvikling og livskvalitet. Når tiltakene for de yngste barna går ned, samtidig som barnevernsledere rapporterer at problemer oppdages for sent, må vi stille spørsmål ved årsakene og hva som gjøres for å snu utviklingen. Bufdir peker på flere forklaringer: færre bekymringsmeldinger særlig fra barnehager, manglende kompetanse om sped- og småbarn, og tiltak fra andre tjenester som fortsetter for lenge uten effekt. Tall fra SSB viser at antall bekymringsmeldinger fra barnehager har gått ned over tid, til tross for at barnehagen er en nøkkelarena for tidlig oppdagelse.

Barnevernsbarometeret viser også at mange barneverntjenester mangler spesialisert kompetanse på de yngste barna. Dette svekker evnen til å gi riktig hjelp tidlig. Når hjelpen kommer for sent, øker risikoen for langvarige og komplekse problemer, både for barnet og familien. Tidlig innsats er ikke bare et faglig spørsmål det er et samfunnsøkonomisk spørsmål. Det er godt dokumentert at forebygging sparer barn for lidelse og samfunnet for store kostnader senere.

Barneombudet minner oss om at «vi må tørre å bry oss». Meldingsplikten er lovfestet, men faktisk handling mangler. For å snu denne negative utviklingen trenger vi en tydelig strategi for å styrke kompetansen i barnevernet og samarbeidende tjenester,
sikre at meldeplikten følges opp og at barnehager og helsestasjoner melder fra når de er bekymret, samt at det prioriteres tiltak for de yngste barna i budsjetter og styringssignaler.

Når ni av ti barnevernsledere sier at utfordringer burde vært oppdaget tidligere, må vi ta dette på alvor. Det er vårt ansvar og vi må vise handlekraft og ta ansvar for å sikre at tidlig innsats ikke bare er et mål, men en realitet.

Svar

Lene Vågslid: Når barnevernsledere uttrykker bekymring for de minste barna, er det all grunn til å lytte, og jeg deler representantens vurdering: Dette må vi ta på alvor.

Det er derfor høyt prioritert å styrke det forebyggende arbeidet, både det som skjer gjennom tidlig innsats i barnevernstjenestene og den innsatsen andre tjenester gjør for å forebygge at forhold som kan rettes på, utvikler seg til å bli barnevernssaker. Jeg er glad for at det er nettopp bekymringen for de minste barna som er tema på Bufdirs Barnevernskonferanse 2026 som arrangeres denne uken. Dit kommer blant annet representanter fra flere kommuner som lykkes godt med sitt arbeid med tidlig innsats, for å dele sine erfaringer, slik at andre kommuner kan lære av det som fungerer.

Det er de siste årene satt i gang flere viktige tiltak som for å styrke tidlig innsats og forebygging. Noen av disse har vi ikke sett full effekt av enda, og målet er at de samlet skal hindre at små barn som trenger hjelp fra barnevernet, går under radaren. Jeg vil i det følgende gå gjennom de viktigste, men understreker at jeg fortløpende vil vurdere ytterligere tiltak.

Når det gjelder nedgangen i antall bekymringsmeldinger, har Bufdir presisert vilkårene for meldeplikt på sine nettsider og i Nasjonal portal for bekymringsmelding. I oktober 2021 skrev Bufdir også brev til både Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og ba dem om å tydeliggjøre informasjonen om meldeplikten i sine rundskriv. God utøvelse av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal klare å komme tidlig inn i familier hvor barn trenger hjelp.

Barnevernsreformen har som mål å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. Som et ledd i dette ble det i 2022 innført en plikt i barnevernsloven om at kommunen skal fremme gode oppvekstvilkår gjennom tiltak som forebygger omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette ansvaret omfatter både universelle tiltak og tiltak rettet mot grupper med særlig høy risiko og kan oppfylles gjennom tiltak fra ulike kommunale tjenester. Kommunene skal samordne sine tiltak og lage en plan for arbeidet. Det gjennomføres årlige evalueringer av barnevernsreformen. Forrige evaluering, som kom i desember 2025, viste at om lag 80 prosent av oppvekstlederne som har svart på spørreundersøkelsen, oppgir at kommunen har en forebyggende plan. Dette er en økning fra 56 prosent siden forrige evalueringsrapport og viser at utviklingen går riktig vei.

Det fremkommer imidlertid at mange etterlyser bedre veiledning om hvordan det forebyggende arbeidet i kommunene bør innrettes. Direktoratene i Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU) har derfor fått i oppdrag å utarbeide veiledning og annen faglig kompetansestøtte til kommunene om deres forebyggende ansvar innen oppvekstområdet. Arbeidet ledes av Bufdir, og skal munne ut i en «oppvekstpakke» med disse elementene:

• Formidling av kunnskap om faktorer som hemmer og fremmer gode oppvekstvilkår
• En pedagogisk fremstilling av kommunens ansvar for gode oppvekstvilkår
• Utvikling av støtte til kommunens planarbeid på oppvekstområdet

I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldingen) er tidlig innsats og forebygging sentrale tema. Meldingen varslet en felles, tverrsektoriell tilskuddsordning for kommunenes forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. I 2026 er om lag 520 millioner kroner bevilget til tilskuddsordningen. Den erstatter flere, sektorvise tilskudd og gir kommunene bedre mulighet til å utvikle helhetlige og lokalt tilpassede forebyggende tiltak for barn og unge.

I NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid ble det vist til et behov for tettere oppfølging av utsatte gravide. Tiltaket Sammen på vei – Nurse Family Partnership (tidligere kalt Familie for første gang) er rettet inn mot denne gruppen. Tiltaket innebærer at jordmødre og helsesykepleiere besøker sårbare førstegangsgravide kvinner fra graviditeten til to år etter fødsel. Tiltaket treffer en gruppe som det ellers kan være vanskelig å nå. Utprøvingen i Norge varer ut 2028 og effektevalueres.

Også barnevernstjenestenes forebyggende arbeid er styrket. Bufdir har på oppdrag fra departementet og i samarbeid med kunnskapssentre og kommuner utviklet en grunnmodell for hjelpetiltak. Grunnmodellen hjelper barnevernstjenestene med å planlegge, gjennomføre og evaluere hjelpetiltak. Dette er en helhetlig modell med faglige anbefalinger, kunnskapsbaserte verktøy og et verktøy for ferdighetstrening. Grunnmodellen inneholder også en ny familieveiledningsmodell. Grunnmodellen er et viktig løft for barnevernstjenestens hjelpetiltaksarbeid for barn, ungdom og deres familier, fra fødsel til den unge fyller 25 år.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 83 L (2024-2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) ba Stortinget om at det igangsettes et forsøk med tverrfaglige team i barnevernets undersøkelsesfase. Forsøket skal settes i gang fra 2026. Formålet er å utforske modeller som sikrer en tverrfaglig og helhetlig vurdering av familiens ressurser og hjelpebehov, med bidrag fra relevante tjenester i kommunen. Det skal bidra til at barn og foreldre får raskere hjelp og forebygge behov for tyngre tiltak fra barnevernet.

Ikke alle kommuner vil ha forutsetninger for å klare å opparbeide seg den spesialkompetansen som behøves for å gjøre nødvendige utredninger av omsorgssituasjonen til utsatte sped- og småbarn. Bufetat har derfor et tilbud til denne målgruppen gjennom sentre for foreldre og barn. Et stort flertall av barnevernslederne som har svart på Barnevernsbarometeret, oppgir at de opplever å ha tilgang til opphold i sentre for foreldre og barn i de sakene der det trengs.

Samlet sett mener jeg vi har satt i gang flere riktige og viktige tiltak. Samtidig vil jeg følge utviklingen tett videre og iverksette ytterligere tiltak dersom vi ser at det vi nå gjør, ikke er nok for å sikre at også de minste barna som trenger fellesskapets hjelp, blir fanget opp.