Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Ifølge Kystverket er det i 2025 registrert minst 185 seilaser med sanksjonerte tankskip fra den russiske skyggeflåten langs kysten av Vest- og Nord-Norge.
Hvor mange av disse seilasene har vært gjenstand for kontroll fra Kystvakten og/eller politiet, hva har kontrollene konkret bestått i, og hvor mange tilfeller av uregelmessigheter er avdekket, herunder manglende forsikring, tekniske mangler eller forhold knyttet til sanksjonsomgåelse?

Begrunnelse

NRK har laget flere saker på den russiske skyggeflåten, senest 1. januar med omtalen av den økte trafikken langs norskekysten.
Skipene er ofte gamle, har uklart eierskap og mangler vestlig forsikring, og frakter olje i strid med vestlige sanksjoner mot Russland. Trafikken representerer en reell risiko for alvorlige miljøhendelser i norske havområder. Samtidig bidrar den også til å finansiere Russlands angrepskrig mot Ukraina. Også i vår økonomiske sone har Norge ansvar for å forebygge forurensning og ivareta sikkerheten i sine nærområder. Tidligere medieavsløringer har vist svakheter i kontrollregimet og mangelfull informasjonsdeling mellom norske myndigheter og naboland. Jeg ber om mer klarhet i omfanget av faktiske kontroller, hvilke uregelmessigheter som eventuelt avdekkes, og om regjeringen mener dagens kontrollnivå er tilstrekkelig sett i lys av risikoen.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ser alvorlig på utbredelsen av skyggeflåten, og jobber aktivt for å redusere risiko for miljøet, ivareta sikkerhet til havs og redusere Russlands inntekter fra denne illegale trafikken. Trafikken overvåkes nøye for å føre kontroll med antall fartøyer og seilingsmønstre langs norskekysten.

I 2025 registrerte Kystverket 260 seilaser langs norskekysten med sanksjonerte tankfartøy. Dette inkluderer både oljetankere, kjemikalie- og produkttankere og LNG-tankere. Disse 260 seilasene er fortatt av 130 unike fartøy, herunder 84 unike oljetankere .

Med begrepet «sanksjonert» menes i denne sammenheng at fartøyet er listeført i et sanksjonsregime. I all hovedsak er de aktuelle fartøyene listeført i EUs regelverk, som Norge har gjennomført, men også listeføring i sanksjonsregelverket til Storbritannia, USA og Canada regnes som sanksjonert i Kystverkets systemer i denne sammenheng. Det har vært en stor økning av listeførte fartøy i løpet av 2025.

Kystverkets trafikkovervåkningssystemer viser at ingen av de 260 seilasene har hatt anløp i form av nødhavn eller lignende i norsk territorialfarvann. Noen av fartøyene har hatt en kort seilas innom territorialfarvannet som en naturlig del av seilasen nord- eller sørover. Kystverket opplyser at iht. kontakt med operativt personell hos Forsvarets Operative Hovedkvarter og politiet er det ikke registrert kontroll av noen av de 260 seilasene.

Den 11. august 2025 ble det innført en ordning med frivillig innhenting av forsikringsinformasjon i form av et såkalt CLC-sertifikat fra utenlandsregistrerte oljetankere som seiler langs kysten av Vest- og Nord-Norge. I perioden 11. august 2025 til 31. desember 2025 er det sendt 220 forespørsler om slik informasjon. Av disse var 89 forespørsler rettet til sanksjonerte oljetankere. Av de 89 forespørslene mottok Kystverket 78 svar, mens 11 ikke svarte. Av de 78 mottatte CLC-sertifikatene ble 9 verifisert som gyldige, 36 ble vurdert som ugyldige eller ulovlige og 33 sertifikater kunne ikke verifiseres.

Norge deler bekymring for skyggeflåtens utbredelse med mange av våre allierte partnere. Videre deltar Norge aktivt i en koordinert internasjonal innsats mot den russiske skyggeflåten, herunder hyppig informasjonsdeling og innføring av harmoniserende tiltak. Det er særlig tett politisk og operativ kontakt mellom landene rundt Nordsjøen, Østersjøen, De danske stredene og Den engelske kanal.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar