Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvorfor gir reguleringsmyndighetene for energi (RME) Statnett kompensasjon for økte kostnadstjenester, med argumenter om at «mye av kostnadsveksten skyldes forhold Statnett i liten grad kan påvirke» samtidig som det vises til utenlandskablene som årsak (som Statnett har ansvar for) – og vil ministeren sørge for at dette ikke resulterer i urimelig høye kostnader for kundene?

Begrunnelse

12. september 2025 stilte jeg statsråden spørsmål om «om hvilke dyre systemtjenester det er Statnett nå betaler for, på innbyggernes regning, og hva som er årsaken til disse kostnadene» (Dokument nr. 15:3121). Da fikk jeg ikke noen konkrete svar, men i RMEs vurdering og innvilgning av «kompensasjon for økning i kostnader til systemtjenester» og den tilhørende nyhetsmeldingen 6. januar 2026, får vi noen svar.
I praksis gis det tillatelse til Statnett til å øke nettleien for kundene for å få større avkastning.
Statnett mener de ikke har kontroll over kostnadsøkningen, og i nyhetsmeldingen fra RME gjentas denne påstanden:

«– Mye av kostnadsøkningen skyldes forhold utenfor Statnetts kontroll.»

Samtidig pekes det på utenlandskablene som en viktig årsak til prisstigningen, kabler som Statnett vitterlig har ivret for at skal bygges ut, noe også RME har fått spørsmål fra Nettavisen om (12.1.2026). Begrunnelsen for tilslaget henger med andre ord ikke sammen med realitetene.
Samtidig risikerer vi at strømkundene vil få en uforholdsmessig høy nettleie, for at Statnett skal få en bedre avkastning. Dette oppfattes neppe som rimelig eller forholdsmessig, snarere som en hån.

Svar

Terje Aasland: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har som uavhengig reguleringsmyndighet ansvar for den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Reguleringen åpner opp for at RME i særlige tilfeller kan fastsette inntektsrammen på annet grunnlag enn den normale metoden. RME har i vedtak fra 6. januar besluttet å kompensere Statnett for økte systemdriftskostnader med 5,2 milliarder kroner, som vil inngå i foretakets inntektsramme for 2026. RME begrunner sitt vedtak med den store økningen i systemdriftskostnadene de siste årene.
Statnett har som systemansvarlig i det norske kraftsystemet et ansvar for å sørge for at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av strøm. For å oppfylle dette ansvaret må Statnett kjøpe ulike systemtjenester. Dette innebærer å sikre tilstrekkelig reserver som kan aktiveres raskt dersom det oppstår uforutsette hendelser eller svingninger i kraftsystemet.
De siste årene har kostnadene knyttet til disse reservene økt betydelig. Dette skyldes en kombinasjon av et økt behov for systemtjenester og at anskaffelsen av reserver har blitt vesentlig dyrere som følge av høye og variable kraftpriser. Denne utviklingen må sees i sammenheng med en omfattende modernisering og omstilling av det nordiske kraftsystemet.
Vi beveger oss mot et system med mer uregulerbar kraftproduksjon, både i Norge og i våre naboland og større kapasitet til kraftutveksling øker overføringen av kraft i og mellom områder, og fører til hyppigere endringer i flytmønsteret. Denne økte kompleksiteten i kraftsystemet øker behovet for reserver i systemdriften.
Regjeringen har de siste årene tatt flere grep for å holde nettleien nede, som kommer både folk og næringsliv til gode. I statsbudsjettet for 2026 er elavgiften endret og redusert. De to satsene som gjaldt tidligere, er slått sammen til én sats som gjelder for hele året. Den nye satsen er på 7,13 øre per kWh, og endringen medfører en samlet reduksjon i elavgiften på om lag 1,9 mrd. kroner i 2026. Samtidig blir flaskehalsinntekter brukt til å holde nettleien nede i områder med høye kraftpriser. Siden denne ordningen kom på plass, er det blitt utbetalt over 10 milliarder kroner til redusert nettleie, og vi har nylig kunngjort at vi vil forlenge ordningen.