Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hva tenker statsråden om at inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk er lavere enn antatt, og hvilke grep vil statsråden vurdere for å gjøre skatten mer treffsikker?

Begrunnelse

Grunnrenteskatt på havbruk ble innført i 2023 for å sikre at mer av verdiskapningen i havbruksnæringen skulle komme fellesskapet og lokalsamfunn til gode.
Våren 2023 anslo Finansdepartementet at grunnrenteskatten på havbruk ville generere 16-17 milliarder i 2023. I statsbudsjettet høsten 2023 ble anslaget nedjustert til omtrent fem milliarder kroner.
I 2023 ble det bare innbetalt 868 millioner kroner i grunnrenteskatt på havbruk etter fradrag på produksjonsavgift. I 2024 hadde inntektene fra grunnrenteskatten sunket ytterligere, til i underkant av 467 millioner kroner. Flere av de store selskapene, deriblant Mowi, Grieg, Sinkaberg, Bremnes, Hofseth og Bjørøya, betalte svært lite eller ingen grunnrenteskatt i 2024.
Førsteamanuensis Finn Kinserdal ved NHH mener de lave inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk skyldes skattetilpasninger fra de største havbrukskonsernene. Blant annet har disse konsernene skilt ut driften i egne selskaper, noe som reduserer overskuddet, og derfor også grunnlaget for grunnrenteskatten, i sjøfaseselskapet.
I svar spørsmål 945 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 08.01.2026 skriver finansministeren at det er en forutsetning for en velfungerende grunnrenteskatt at inntekter og kostnader verdsettes på riktig måte. Når inntektene fra havrenteskatten er så mye lavere enn regjeringens eget anslag, antyder dette at en betydelig del av de reelle verdiene i næringen ikke verdsettes på riktig måte i dagens skatteordning. Spørsmålsstilleren ber derfor finansministeren svare på hvordan grunnrenteskatten på havbruk kan endres for å hindre uønskede skattetilpasninger.

Svar

Jens Stoltenberg: Grunnrenteskatten skal sikre fellesskapet en andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Det er ikke et mål om et bestemt årlig proveny fra grunnrenteskatten på havbruk. Tvert imot er det en tilsiktet konsekvens at provenyet fra grunnrenteskatten varierer med den årlige lønnsomheten i næringen. For grunnrenteskatt på havbruk vil provenyet avhenge av en rekke forhold, som utviklingen i laksepriser, valutakurser, kostnader, investeringer mv. Anslag på provenyet fra grunnrenteskatten vil derfor være usikre.

Skattelistene for 2024 viser inntekter på til sammen 469 millioner kroner fra grunnrenteskatten. I tillegg kommer avgiften på oppdrettsfisk på 1 359 mill. kroner for 2024, som tilfaller vertskommunene for havbruksvirksomhet. Avgiften på oppdrettsfisk trekkes fra krone mot krone mot grunnrenteskatten, og reduserer dermed brutto proveny fra grunnrenteskatten.

Grunnrenteskatten på havbruk er fortsatt en relativt ny skatt. Skatteetaten skal legge til rette og sørge for at reglene etterleves, samt sikre god veiledning, oppfølging og kontroll av de grunnrenteskattepliktige. Som for andre skatter, er skatteoppgjøret i hovedsak basert på selskapenes egenfastsetting. Skatteoppgjøret viser at mange av de større integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv grunnrenteskatt. Det kan tyde på et behov for tett oppfølging av de grunnrenteskattepliktige. Reglene er klare på at verdier som er skapt i sjøfasen av produksjonen, skal skattlegges med grunnrenteskatt. Interne transaksjoner skal prises markedsmessig, det vil si som om de var inngått mellom uavhengige parter. Skatteetaten har internprising som et prioritert område, men slike saker kan ta tid å avklare. Skatteetaten kan endre skattefastsettingen dersom den er uriktig i fem år etter inntektsåret slik at endelig grunnrenteskatt vil være klar på et senere tidspunkt.

Som en overgangsordning ved innføringen av grunnrenteskatten, satte selskapene selv pris på merdkanten i 2023 og frem til prisrådet for havbruk kunne sette skatteavregningspriser fra tredje kvartal 2024. Prisrådet for havbruk har en viktig rolle i å forebygge uriktig prising ved internsalg av fisk. De fire første kvartalene har prisrådet satt skatteavregningspriser for mellom 50-70 pst. av solgt laks. Tall fra prisrådet for havbruk viser at interne salg i gjennomsnitt prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere. Selv mindre reduksjoner i prisen vil ha stor betydning for skatteprovenyet. Normpriser er derfor et viktig virkemiddel for å sikre rett og rettferdig grunnrenteskatt. Det forenkler også skattefastsettingen for selskapene og frigjør ressurser i Skatteetaten. Fordi normpriser motvirker overskuddsflytting og beskytter skattegrunnlaget, er det hovedregelen i alle grunnrenteskattene.

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for skattereglene. Det er en av kjerneoppgavene å kontinuerlig gjennomgå, utvikle og forvalte regelverket om skatt. Det er ikke uvanlig at særlig nye skatter reiser tolkningsspørsmål mv. som må avklares enten gjennom Skatteetatens praksis eller justeringer i regelverket. Havbruksnæringen, Skatteetaten og prisrådet må sammen bidra til at betalt skatt blir riktig.