Begrunnelse

I Verdens Gang i dag (12.1.) varsler statsminister Jonas Gahr Støre «fullt oljetrøkk». Videre slår statsministeren fast, sitat: «– Olje og gassindustrien skal fortsatt lete, produsere og levere til Europa. For å dempe fallet i produksjon på norsk sokkel, er fortsatt leteaktivitet en forutsetning.» Dessuten varsler statsministeren at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om norsk petroleumsvirksomhet i 2027.
Nå står i og for seg regjeringen fritt til å fremme de meldingene de selv ønsker, men det er unektelig noe merkelig med å fremme en slik melding som skal «behandle sentrale veivalg som vil være viktige for produksjonen fra 2030-tallet og framover.», samtidig som regjeringen skal sette ned en omstillingskommisjon som bl.a. skal «utarbeide en strategi for å gjøre norsk økonomi bedre rustet til å møte utfordringene som er beskrevet i Perspektivmeldingen 2024, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta.» parallelt med arbeidet med ny petroleumsmelding.
Selv om avtalepartnerne åpenbart er uenige om hva omstillingskommisjonen faktisk skal gjøre, er den av initiativtakerne og representanter fra regjeringens avtalepartnere MDG og SV framstilt som en «en strategi for sluttfasen av norsk oljeindustri» og «et paradigmeskifte i oljepolitikken». Samtidig hevder både Arbeiderpartiet og Senterpartiet at kommisjonens arbeid ikke betyr noe nytt eller noen signaler om ny politikk, snarere en videreføring av konklusjoner fra perspektivmeldingen.
Sett i lys av at regjeringen nå varsler en egen petroleumsmelding samtidig som omstillingskommisjonene skal komme med sine anbefalinger, framstår arbeidet i omstillingskommisjonen som å kaste bort skattebetalernes penger, med mindre denne kommisjonens arbeid danne grunnlaget for regjeringens nye petroleumsmelding, eller er det prosesser som er helt adskilt hverandre.