Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Mener statsråden at det er forsvarlig å fastholde et innsparingsanslag på 438 millioner kroner i helårseffekt som følge av avvikling av refusjonsordningen for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten avtale, og vil statsråden eventuelt utsette implementeringen frem til han har lagt frem oppdatert kostnads- og innsparingsanslag basert på et korrigert og faglig forsvarlig datagrunnlag for Stortinget?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet med budsjettpartnere har i Stortinget vedtatt å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten offentlig avtale fra 1. mai 2026, og har lagt inn en budsjettert innsparing på 292 mill. kroner i 2026 og 438 mill. kroner i helårseffekt fra 2027. Dette er begrunnet med Helsedirektoratets anslag om at det i perioden september 2024 til august 2025 ble utbetalt 401,8 mill. kroner til offentlige og private laboratorier som følge av rekvisisjoner fra behandlere uten avtale.
I svaret på spørsmålet stilt av FrPs representant Kristian Eilertsen (Dokument nr. 15:519) om avvikling av refusjonsordningen, kommenterer statsråden i liten grad den dokumenterte usikkerheten i datagrunnlaget, og begrunner i stedet kuttet med ønsket om å støtte opp under «vår felles helsetjeneste».
Selve metoden for å definere «helprivate behandlere uten offentlig avtale» bygger på å identifisere alle refusjonskrav der rekvirentens HPR-nummer ikke er knyttet til en aktiv praksis i Helfos register, og at disse rekvirentene deretter klassifiseres som helprivate. Jeg viser til NHO Geneos høringssvar til departementet som viser sammenligningen mellom Helsedirektoratets oversikt som viser at rundt 12 724 rekvirenter i følge denne metoden defineres som helprivate behandlere uten avtale, og Legeforeningens tall som viser at vi har om lag 31 650 yrkesaktive leger med norsk autorisasjon. Datagrunnlaget som statsråden har benyttet seg av innebærer da at om lag 40 prosent av landets leger skal være helprivate uten avtale – noe som åpenbart ikke stemmer med virkeligheten.
Tallgrunnlaget for de historiske kostnadene har åpenbare feil, og dette betyr at innsparingsestimatet Arbeiderpartiet m.fl. har vedtatt gjennom statsbudsjettet også er feil. Når et slikt kutt allerede er budsjettert inn, samtidig som det foreligger detaljert dokumentasjon på at kostnadsanslaget bygger på en systematisk feilklassifisering av leger og rekvisisjoner, er det etter mitt syn nødvendig at statsråden enten dokumenterer hvorfor dagens anslag likevel er faglig holdbare, eller sørger for å legge frem oppdaterte og korrigerte beregninger for Stortinget.

Svar

Jan Christian Vestre: Formålet med forslaget i statsbudsjettet om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere er å støtte opp om og prioritere ressursene i vår felles helsetjeneste, inkludert den delen av de private tjenestene som har avtale med det offentlige.
Det økonomiske anslaget som har vært brukt i saken, er usikkert. Det er ikke uvanlig å bruke usikre økonomiske anslag i slike prosesser. Nødvendige lov- og forskriftsendringer har vært på offentlig høring. Høringen er nå avsluttet og saken er til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når behandlingen er avsluttet.